Mat og helsefaget er verktøyet

«Generasjon bærekraft» finner det vanskelig å inkludere frukt og grønt og fisk i kostholdet.

Klimaundersøkelsen 2019 fra Senter for klimaforskning (CICERO) over nordmenns oppfatninger, holdninger, normer og adferd viser at nesten 60 prosent av de under 30 år er ganske eller veldig bekymret for klimaendringer.

Det er vist at barn allerede i 12-årsalder kan slite med klimaangst og at de føler på avmakt og nytteløshet. Barn rapporterer at de mister søvnen, kaster opp og til og med slutter å spise. Klimaangst er et nytt ord, men stiller i kategorien psykiske lidelser.

Psykiske lidelser er et stadig økende problem, spesielt blant unge mennesker, og vi trenger gode verktøy for å hanskes med dette.

Nylig ble rapportene fra landets folkehelseundersøkelser publisert. Folkehelseundersøkelsen i Agder viser at de yngste aldersgruppene er de som sliter mest med psykisk helse og det er også de som spiser minst frukt, grønnsaker og fisk og drikker mest sukkerholdig drikke.

Ifølge rapporten skiller ikke Agder seg nevneverdig ut fra de andre norske fylkene.

At kosthold har en innvirkning på psykisk helse er kjent, og mer kunnskap om kosthold vil derfor kunne forebygge dårlig psykisk helse og klimaangst.

De fleste vet i dag at frukt og grønnsaker og fisk er del av et godt kosthold, men mange finner det vanskelig å inkludere disse matvarene i sitt daglige kosthold. De mangler kunnskap og erfaring i hvordan det kan gjøres.

Det er her skolefaget mat og helse er så suverent!

I mat og helsefaget lærer man hvordan man kan sette teorien ut i praksis. Her får man verktøyene for hvordan man enkelt kan inkludere sunne og bærekraftige matvarer og -vaner i eget kosthold. Man kan utvikle trygghet og mestringsfølelse i forhold til eget kosthold og eget forbruk, lære hvordan man etterlater klimavennlige håndavtrykk, noe som igjen kan påvirke psykisk helse.

Det er i tillegg slik at mat og helsefaget kan være en hjelp til å mestre og forstå andre fag bedre, som for eksempel matte og naturfag.

Det å praktisk måtte måle og veie på kjøkkenet gjør det for eksempel lettere å forstå begrepene liter og desiliter, og mye av det som læres i naturfag kan man se i praksis når man lager mat. Dette gir også mestringsfølelse og vil styrke selvfølelse og dermed psykisk helse.

Det er iallfall noe av intensjonene i den nye læreplanen for mat og helse som trer i kraft fra høsten 2020.

I den står det blant annet at elevene skal utvikle kompetanse til å mestre eget liv. Om elevene virkelig får lære, og bli trygge på at de kan sette sammen et kosthold som er bra for både fysisk og psykisk helse, og i tillegg er bra for miljøet, kommer helt an på hvordan undervisningen i faget legges opp.

Vi vet at færre enn halvparten av lærerne som underviser i mat og helse har utdanning innen faget. Det betyr at lærerne som underviser i mat og helse trolig mangler både kompetanse og verktøy for å gi elevene den kunnskapen og mestringsfølelsen for egen helse og kosthold som de etter planen skal komme ut med.

En styrking av kompetansen til de som underviser i mat og helse i grunnskolen vil kunne føre til at mat og helsefaget kan brukes som et helsefremmende og forebyggende tiltak mot uhelse (det vil si dårlig fysisk og psykisk helse).

Folkehelsemeldingen «Gode liv i eit trygt samfunn» fra 2019 trekker frem at det å legge til rette for helsevennlige valg må være et viktig prinsipp i folkehelsepolitikken. For å kunne ta helsevennlige valg må man ha kunnskap om hva det er. Det kan barn og unge lære i skolefaget mat og helse.

I Folkehelsemeldingen blir også tidlig innsats trukket frem som en av de viktigste oppgavene i samfunnet: «Tidleg innsats er nødvendig for å førebyggje behovet for meir inngripande tiltak på eit seinare tidspunkt og legg grunnlaget for ei berekraftig samfunnsutvikling». Mat og helsefaget er i en unik posisjon i så måte siden det er et obligatorisk fag i grunnskolen og derfor når ut til alle barn og unge.

Det er derfor uforståelig at politikere i dagens Norge ikke utnytter mer av det potensialet som skolefaget mat og helse har som et folkehelsetiltak.