Mat er en menneskerett

Denne uken blir Verdens Matdag markert på ulike måter. Med dette inviterer vi alle til å feire vår fundamentale rett til mat – også vår nye regjering.

I Høyre og FrPs ferske regjeringserklæring synes to mål å være klare: Regjeringen vil bidra til en realisering av menneskerettighetene, og mennesker skal få arbeide seg varig ut av fattigdom. I dette arbeidet må den universelle menneskerettigheten til mat stå sentralt.

I følge FN er svimlende 842 millioner mennesker kronisk feil- eller underernærte. Deres rett til mat kan realiseres ved at de dyrker maten selv, jobber for en levelønn eller har tilgang til velferdsordninger. Den viktigste årsaken til sult er mangel på politisk vilje til å forandre systemer som opprettholder de sosiale forskjellene i verden.

Cirka 70 % av de sultende lever på landsbygda. Skal vi bidra til å bekjempe fattigdom og sult, både på kort og lang sikt må regjeringen sette seg som mål å lytte til de sosiale bevegelsene av småbønder, jordløse, kystfiskere, nomader, urfolk og daliters, inkludert egne bevegelser for kvinner og ungdom. De fremhever viktigheten av å respektere og beskytte den universelle menneskerettigheten til mat. Dessverre blir småbønder og jordløse i dag ofte fordrevet fra jorda si, uten noen form for kompensasjon. Videre må det satses på bærekraftig matproduksjon som kommer de aller fattigste til gode!

Bærekraftig matproduksjon

Undersøkelser viser at kloke investeringer i landbruk er det som mest effektivt kan bekjempe fattigdom. Virkemidlene for å oppnå dette er mange. Vi mener det er helt avgjørende at norsk utviklingspolitikk må ha en balanse mellom store strategiske investeringer i landbruket og investeringer som går direkte til fattige småbønder. Her kan regjeringen dra god nytte av det normative arbeidet som gjøres i Verdens matsikkerhetskomité. Rettigheter til jord og markedsadgang for fattige bønder må styrkes. Videre bør det satses på kooperativer der bøndene selv tjener på det de produserer og alle leddene i verdikjeden må styrkes for å sikre en varig utvikling. Kanskje det aller viktigste er å anerkjenne at folk selv må ha rett til å bestemme hva slags mat de ønsker å produsere, hvordan de vil produsere den på en bærekraftig måte og hvordan de ønsker å drive handel nasjonalt og internasjonalt. Lokalbefolkningens stemme må alltid telle tungt i beslutninger som angår deres livsgrunnlag, jord og tradisjoner.

Siden jordbruket både bidrar til, og blir påvirket av, klimaendringer, er det et poeng at jordbruket man satser på er klimarobust og miljømessig bærekraftig. Gjennom et bærekraftig landbruk kan bønder øke sine avlinger og selge overskuddet slik kan de få en inntekt som gjør at de kan forbedre sine liv og sikre familien mat gjennom hele året.

Nøkkelen er: kunnskap

FNs klimapanel advarer mot dårlige avlinger som resultat av klimaendringene. Nedgangen i matproduksjonen vil først og fremst ramme de som allerede sulter. Fattige bønder i utviklingsland merker allerede klimaendringene bedre enn de fleste, fordi uforutsigbare regntider og voldsomme tørketider gjør det ekstra krevende å være småbonde. Derfor trenger bøndene økt kunnskap. Kunnskap om mangfold i åkeren, oppsamling av regnvann og hindring av jorderosjon for å kunne være rustet mot ekstremværet. Kunnskap om hvordan de kan organisere seg og samarbeide for å best mulig både forsvare sine rettigheter og finne løsninger for å nå ut til markedet med sine varer til en god pris. Det finnes ingen snarveier. Dyre innsatsmidler kan ikke erstatte kunnskap. Derfor er det ekstra viktig at Norge og verdenssamfunnet fremover satser på utviklingsprosjekter som har fokus på kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling innenfor organisering og bærekraftige jordbruksteknikker. Med kunnskap i bunn, kan man oppnå et landbruk som øker produksjonen samtidig som utslippene senkes. Dette er bra for både klimaet og de fattige.

Vi oppfordrer regjeringen til å bruke denne uken til å konkretisere sine politiske mål for å fremme, respektere og beskytte retten mat. Spesielt viktige temaer er hvilke typer utviklingsprosjekter og landbruksinvesteringer Norge bør satse på for å bekjempe fattigdom. Vi mener at en viktig vei å gå er å satse på bedre vern av menneskerettighetene og en bærekraftig matproduksjon i fremtidens utviklingspolitikk.