Det hadde startet med at jeg så folk på internett som var slankere enn jeg var. Jeg tenkte at jeg skulle gå ned litt i vekt og bli sunnere. Mat ble min verste fiende. Målet mitt var å ikke spise på en hel dag. Jeg telte kalorier og vekt. Jeg målte meg opp mot alle.
Jo tynnere jeg ble, dess flere komplimenter fikk jeg. I et halvt år holdt jeg på slik. Jeg spiste så vidt, og jeg trente hardere enn noen sinne. Man skulle nesten tro jeg håpet på å forsvinne.
Heldigvis skjønte min mor etter hvert at noe var fryktelig galt.
Hun tok meg til lege etter lege. Der og da hatet jeg det. Kontrollen hadde jeg selv, og de tok den fra meg. I ettertid er jeg uendelig takknemlig. Hvem vet hvor jeg hadde vært i dag om hun ikke hadde gjort noe?
Dessverre er jeg ikke den eneste som har opplevd hva spiseforstyrrelser gjør med en. Jeg var heldig, for jeg fikk hjelp før det gikk for langt. Ifølge Folkehelseinstituttet har 2700 kvinner i alderen 15–44 i Norge anoreksi. Enda flere lider av bulimi og overspisningslidelse. Jeg tror at ordentlig undervisning i spiseforstyrrelser og livsstilsykdommer kan forhindre mye. Den undervisningen jeg fikk på ungdomsskolen, var så god som ingenting. Da legen min fortalte meg det, visste jeg ikke selv at jeg var syk. Om jeg hadde visst det, tror jeg uansett at jeg ikke hadde innrømmet det for meg selv.
Når jeg ser tilbake på grunnen til at jeg ble syk, er det ikke meg selv jeg vil holde ansvarlig. I dag vokser barn opp med slankereklamer i hytt og pine, og kvinnene som avbildes, har som oftest en helt sunn kropp. Modeller i magasiner og på internett ser syke ut. Dette skylles innover oss før vi klarer å snakke, og det ligger og murrer i underbevisstheten vår fra vi er små. Vi kan kanskje ikke gjøre noe med alle reklamene, men norsk undervisning kan forandres. Ett år med mat og helse, der man har kanskje to klokketimer undervisning om at det er viktig å spise nok og riktig, holder ikke for tiden som kommer senere i livet.
Jan Tore Sanner og Bent Høie, jeg synes vi bør opplyse ungdom mer om hvor viktig det er å få i seg nok mat, ikke minst riktig mat, for flere barn enn noen gang før har spiseforstyrrelser som gjør at de enten ikke synes bak en lyktestolpe eller er så overvektige at de allerede har ødelagt knær og ankler. Feilernæring kan ha fryktelige konsekvenser.
Dagens ungdom er utsatt for mye. La dem i hvert fall ha god helse og et sunt forhold til mat.