Mehtab Afsar har lenge slitt i rollen som generalsekretær for paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN). Nå ser det ut til at han reddes ut av elendigheten, av en nikab. I stedet for å diskutere den elendige jobben han som generalsekretær og det svært så mannsdominerte styret, har gjort, blir vi nå sittende og snakke om ei nikabkledd dame. For et stunt! En imponerende god strategi for å ta fokuset vekk fra egen udugelighet, det skal Afsar ha.
I snart ett år har de dype stridighetene innenfor IRN vært synlige for offentligheten. IRN skal i utgangspunktet være en paraplyorganisasjon for mer enn 40 muslimske organisasjoner og ivareta deres 80.000 medlemmer, men har lenge slitt med interne konflikter. Det har rett og slett kokt under overflaten, og en stor del av ansvaret for dette hviler på generalsekretær Afsar sine skuldre.
Islamsk Råd Norge skal fremme samhold, dialog og tilhørighet blant muslimer i Norge. Dette har raknet fullstendig, og generalsekretæren fremstår mer opptatt av å skape mindre tilhørighetsfølelse hos norske muslimer enn det motsatte. Hovedårsaken til fiaskoen er den labre viljen til samarbeid og kompromisser hos Afsar. Unge muslimer som Yousef Assidiq, Faten Mahdi Al-Hussaini og Linda Noor har gått hardt ut mot Afsar på sosiale medier, og kaller ham en bølle som motarbeider muslimer som jobber mot ekstremisme og radikalisering. De har vist til gjentatte episoder hvor Afsar har opptrådt usedvanlig uforskammet, både i form av utskjelling og trusler.
At generalsekretæren ikke synes å bekymre seg så veldig for ekstremismen blant radikale muslimer er ikke noe nytt. Han har tidligere sammenlignet folk som slutter seg til IS i Syria med dem som tar førstegangstjenesten, og han har uttalt at det kun finnes omtrent ti muslimske ekstremister i Norge. Et temmelig beskjedent anslag, altså. For ikke å si en drøy bagatellisering av problemet.
De interne konfliktene har vært minst like intense, og det hele toppet seg i fjor sommer da hele styret i Islamsk Råd Norge trakk seg i protest mot Mehtab Afsar. Styrets forsøk på å kvitte seg med den inkompetente generalsekretæren ble imidlertid overstyrt av Rådet hos IRN. Styret gikk derfor av og inn kom langt mer konservative krefter fra noen av landets mest reaksjonære moskeer. Og slik kan generalsekretæren fortsette å ture fram etter eget forgodtbefinnende.
Etter at IRN havnet i medienes søkelys da det ble avslørt at de benytter svært suspekte virkemidler i forbindelse med implementeringen av sin meget lukrative halalsertifisering, skapes det nå igjen overskrifter etter ansettelsen av den 32 år gamle nikabkledde Leyla Hasic som sitt «ansikt utad». Pengene kom fra Kulturdepartementet som ønsket å bidra til brobygging og samhold. Det må ha blitt opplevd som en grov fornærmelse å møte antydninger om at IRN ikke gjør nok på dette området, og hvilken bedre hevn enn å bruke midlene til å ansette en av landets minst egnede brobyggere?
Hasic er nemlig ingen hvem som helst. Hun er sentral i det kvinnelige islamistmiljøet i Norge, blant annet med tette bånd til salafistorganisasjonen Islam Net. Dette har skapt sterke reaksjoner blant mange muslimer og ikke-muslimer. Men selv om mange raser, bevarer Mehtab Afsar konsekvent roen i møte med mediene. Hvorfor? Fordi han som de fleste feige menn har klart kunststykket å gjemme seg bak en kvinne. Fordi han åpenbart lenge har vært forberedt på reaksjonene.
Ansettelsen fremstår som en kalkulert strategi for å vri mediefokuset i sin egen favør. Med denne ansettelsen slipper Mehtab Afsar kritikk for egen udugelighet og kan gå til motangrep mot majoritetssamfunnet. Han sikrer seg innpass hos de konservative salafistmiljøene som Islam Net og andre som har ment at moskeene frir altfor mye til det norske samfunnet. Men nå hylles Afsar for en «modig og prisverdig» ansettelse av nikabkledde Hasic.
Islam Net og Islamsk Råd Norge gjør nå felles sak, og fremstår stadig mer som ideologisk samstemte. Menn som ellers ikke nøler med å tråkke på menneskeverdet, snakker plutselig om betydningen av likeverd og likestilling. Det er så frekt at man ikke vet om man skal le eller gråte. Afsar og IRN er ingen edle riddere som har «reddet» Leyla Hasic fra arbeidsledighet, rasisme og integreringsproblemer. Det er vel snarere hun og debatten om henne man håper skal redde et skakkjørt IRN, som er i ferd med å bryte sammen.
Hasic har lenge vært en aktiv forkjemper for nikaben, et plagg som dekker hele ansiktet bortsett fra øynene og nærmest utvisker kvinnen som individ. Hun har stått fram med sitt jødehat og fremmet konspirasjonsteorier, og har ikke lagt skjul på hva slags samfunn hun ønsker seg og hva hennes politiske prosjekt er.
Nå klamrer Afsar og gubbeveldet i Islamsk Råd Norge seg til nikaben hos Leyla. For de trenger sårt noe å skjule seg bak, noe som kan sette deres kampsaker på agendaen igjen. De trenger en avledningsmanøver, slik at vi slutter å snakke om og stille ubehagelige spørsmål om deres inkompetanse, deres mangel på respekt for storsamfunnet og skattebetalerne, som har finansiert den nye stillingen. Slutter å kreve innsyn og åpenhet. De ønsker at vi skal se bort fra hvordan Islamsk Råd Norge har kastet majoriteten av moderate muslimer på båten og heller lagt seg flat for de ultrakonservative kreftene.