Mangelfull forståelse av menneskerettighetene

Den nye regjeringen har større ambisjoner på etisk handel enn den forrige. Men for å lykkes med å ivareta menneskerettigheter og miljøhensyn i forretningsdriften, må mer helhetstenkning til.

Offentlige anskaffelser

Jeg gratulerer Solberg-regjeringen 3.0 med et eget bistandsprogram og utredning av en lov mot moderne slaveri, og erklæringen om at «det må være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som krenker menneskerettigheter eller miljø».
Her bør staten gå foran som et godt eksempel. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 500 milliarder årlig og en stor andel kommer fra lavkostland med risiko for dårlige arbeidsforhold og moderne slaveri, ifølge hjemmesiden til Direktoratet for forvaltning og ikt. Det er for eksempel bra at det lages en handlingsplan for å øke klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser, men hvorfor er menneskerettighetene utelatt når loven pålegger offentlige oppdragsgivere å ha «egnede rutiner» for å fremme slike rettigheter? Samtidig kommer den manglende helhetstenkningen til uttrykk ved at regjeringen vil «styrke kampen for grunnleggende menneskerettigheter» utenriks, men dette må også gjelde innenriks.

Moderne slaverilov

Den største påvirkningen vi i Norge har på å utrydde moderne slaveri og andre dårlige arbeidsforhold er gjennom statens og næringslivets egne leverandørkjeder og/eller forretningsforbindelser. Regjeringen vil utrede antislaverilovgivningen, men sett i lys av at regjeringen allerede har nedsatt Etikkinformasjonsutvalget som er godt i gang med å utrede både den britiske Modern Slavery Act og den franske aktsomhetsvurderingsloven, er det litt underlig at det skal være to dupliserende utvalg. I tillegg behandler nå justiskomiteen et dokument 8-forslag fra stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) om å utrede en norsk rapporteringslov etter britisk mal. Min anbefaling vil være å la Etikkinformasjonsutvalget fortsette sin brede utredning og at regjeringen og Stortinget følger opp utvalgets konklusjoner.

Veiledning

Uansett hvilke lovforslag og hvor mange utredninger som kommer, så er ikke en lovregulering i seg selv løsningen. Erfaringene med lovene fra bl.a. Storbritannia og Frankrike har så langt vist et skrikende behov for veiledning av næringsliv og offentlige virksomheter. I nesten 20 år har vi i Initiativ for etisk handel (IEH) gitt våre medlemmer personlig veiledning og opplæring basert på internasjonale standarder. Den ferske kortveilederen om hvordan virksomheter kan gjøre aktsomhetsvurderinger med forord av både utenriks-, utviklings og næringsministeren, som vi har skrevet på oppdrag fra OECDs norske kontaktpunkt, er et annet godt eksempel på et nyttig verktøy for virksomhetene. Etisk handel er ikke vanskelig, men det krever en helhetlig tilnærming.