Det har ikke vært mangel på innlegg fra debattanter, politikere og naboer om boligbygging. Oslo skal bygge mer, selv om byen vår allerede har gjort det lenge. Nå er løsningen at det skal det bygges høyt og tett. Er vi i ferd med å gjøre hverandre en bjørnetjeneste? Som en voksende storby, blir det stadig behov for nye boliger. Nå har vi hatt en kraftig boligprisvekst, og noe av forklaringen kan skyldes at det rett og slett er veldig attraktivt å investere i en leilighet. Unge har aldri eid flere boliger. Andre velger å sette pengene sine i eiendom, i motsetning til å spare i banken eller fond.
Ja, vi trenger boliger. Likevel er det ikke urimelig å tenke seg til at dette har blitt så dyrt fordi folk vil eie nettopp for å eie. Når det er mer attraktivt å sette pengene sine i pensjonsparing eller fond og aksjer, hjelper det å stanse den enorme veksten. Leilighetene som blir solgt i byen vår blir heller kjøpt av unge og middelklassefamilier, enn de som bruker sparepengene sine på en bolig nummer to. Problemet ligger ikke fullt og helt på mangel boliger. Det er en misforståelse at det ikke har blitt gjort noe på tjue år. Faktum er at det har blitt satt i gang en rekke prosjekter. Kværnerbyen, Løren, Grefsen stasjon og Ensjøbyen er flere eksempler på flere tusen leiligheter som har blitt bygget de siste årene. Forvandlingen av industristedene Nydalen og Aker Brygge er eksempler på god byutvikling som skaper nye arbeidsplasser og boliger, og som passer godt inn i bybildet.
Nybyggingen passer inn i landskapet og har blitt en naturlig del av Oslo. De er kan virke store og inngripende, men i de fleste utbyggingsprosjektene det siste tiåret har det blitt en integrert og naturlig del av byen vår. Det samme ikke vi kanskje ikke si om fjorten etasjer på verken Majorstuen eller Husebyplatået. Planer og skisser som har blitt presentert i media og på nabomøter skremmer folk. Innbyggerne i byen vår vil ha boliger som passer inn, ikke de som demonstrativt skiller seg ut.
Det er flere som vil bo og jobbe i Oslo. Likevel er det sunt for en europeisk storby, som Oslo snart kan karakteriseres som, at folk bor i forsteder. Det er lett å ikke regne med store utbygginger i pendleravstand til byen. Områder som Fornebu, Skedsmo, Sandvika, Røyken og Follo er alle eksempler på områder der det har og blir bygget boliger, og hvor det er et stort potensial til fortsatt utvikling. Gjennom å legge til rette for god infrastruktur, eksempelvis tog, vil det ikke være like nødvendig å fortette Oslo så radikalt som planene nå tilsier. For barnefamilier og par i etablererfases må det være en god kombinasjon å bo i landlige omgivelser med kort vei til byen og arbeidsplassen. Hvis vi satser på god pendlermulighet til byen vår, vil områdene rundt Oslogryta muligvis “lette trykket” på hovedstaden. Utbyggingen av Ringeriksbanen vil for eksempel skape større muligheter for å bo i Hønefoss og jobbe i Oslo. I tillegg til at det er god boligpolitikk for hovedstaden vår, er det også god distriktspolitikk. Det finnes store muligheter i alle fylkene rundt byen vår, og de må vi ikke glemme. Alle trenger ikke å bo i Oslo.
Når det blir påstått at vi må rive eneboliger for å få plass til blokker, bidrar kanskje det til at dagens unge kan få litt mer for pengene sine når de skal kjøpe sine første boliger. Samtidig bidrar det til at fremtidens osloborgere kommer til å bo i en by med for høye og tette bygg. Vi gjør hverandre rett og slett en bjørnetjeneste ved å ta bort fine rekkehus og eneboliger til fordel for store, høye bygg. Hvis vi skal fortsette å både skape et godt bymiljø og flere boliger, må vi fortsette den gode utviklingen i Oslo og alle stedene rundt byen vår.