Må forstå sammenhengene

De nye utkastene til læreplaner møter ikke elevenes krav til handling.

Læreplanene er nå, etter et grundig forarbeid og tusenvis av høringsinnspill, ute på siste høringsrunde. Vi har fulgt utviklingen av læreplanutkastene nøye, og også i flere runder kommet med høringsinnspill. Vi er nå bekymret for at dagens utkast til læreplaner kan føre til at skolen kommer i utakt med både forskning og ungdommens økende krav til handling.

Den planen som nå er ute til høring, vil styre hva elevene vil lære i den perioden hvor vi skal gjennom den største omstillingen menneskeheten har sett dersom vi skal unngå store og alvorlige klimaendringer. Det er derfor avgjørende at elevene som nå er på skolen får tilegne seg den kompetansen de vil trenge for å ta del i denne omstillingen. Den planen som nå foreligger vil ikke gi elevene denne kompetansen.

Læreplanen som nå er på høring er heller ikke synlig basert på nyere forskning verken når det gjelder naturvitenskapelig innhold knyttet til klima og miljø eller de pedagogiske virkemidlene planen legger opp til. Vi skal her beskrive hva vi anser som problematisk spesielt for naturfag, og også komme med forslag til hvordan dette kan endres.

1. Bærekraftig utvikling må få en større og tydeligere plass i naturfag.

Den nye overordnede delen for læreplanene skal si noe om verdiene og målsetningene læreplanene bygger på. Da det er kompetansemålene de fleste lærere forholder seg til når de skal utforme undervisning, er det av avgjørende betydning at målsetningene i den overordnede delen følges opp i kompetansemålene. Den nye overordnede delen legger stor vekt på at elevene skal lære hvordan de kan bidra til bærekraftig utvikling. Her står det at «elevene skal utvikle vilje til å ta vare på miljøet», utvikle «kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst». Dessverre har dette ikke blitt fulgt opp i kompetansemålene i planen som nå er på høring. Med mindre disse formuleringene utrykkes gjennom kompetansemålene, vil de neppe bli prioritert i undervisning. Kompetansemålene må derfor oppdateres slik at de er i tråd med den overordnede delen av planen.

2. Demokrati og medborgerskap må tas inn igjen i naturfag.

Det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap» er tatt ut i det siste høringsutkastet for naturfag. For at elevene skal tilegne seg den kompetansen de vil trenge for å forstå sammenhengen mellom vitenskap, politikk og personlig ansvar, må dette tas inn igjen i naturfag.

I en tid preget av «fake news» og vitenskapsbenektelse, er innsikt i hvordan vitenskap henger sammen med politikk helt sentralt. Den viktige vektleggingen av kritisk tenkning i overordnet del av læreplanen må også bli tydelig i naturfag. Utfordringene knyttet til bærekraft og miljø er tverrfaglige. De kan ikke forstås uten å forstå sammenhengen mellom naturvitenskapelig kunnskap, økonomi og sosiale forhold. Det er positivt at læreplanen knytter an til lokale miljøproblemer. Den globale dimensjonen er imidlertid fraværende i denne planen, og må tas inn for at elevene skal kunne se seg selv som globale medborgere.

3. Planen må gi elevene mulighet til å øve på handling.

Både FNs klimapanel og ungdom over hele verden krever at det handles for å bremse klimaendringene. Fra forskning vet vi at kunnskap og holdninger alene ikke fører til endret handling. For at folk skal endre handlinger og bli i stand til å ta ansvarlige og miljøbevisste valg, må de øve på å endre handlingsmønstre, finne løsninger og påvirke. Vi vet også at å fokusere på problemer uten å se løsninger, bidrar til mer handlingslammelse og passivitet. For at elevene skal få den kompetansen de vil trenge for å handle for et bedre miljø, må de få erfaring med å anvende kunnskap for å skape endring.

I denne planen legges det i altfor liten grad opp til at elevene skal få øve på bærekraftige handlinger. Teknologi er tatt inn som nytt kjerneelement i naturfag og kompetansemålene i naturfag som legger opp til at elevene skal få praktisere handlinger er i stor grad knyttet til anvendelse av teknologi. For å utvikle elevers handlingskompetanse for bærekraft må elevene også få utforske i praksis hvordan de selv kan leve bærekraftig, for eksempel ved å erfare hvordan mat kan dyrkes, distribueres og tilberedes på en bærekraftig måte, eller å komme opp med nye ideer for å utvikle en sirkulær økonomi. Kompetansemålene må derfor omskrives og presiseres for å hjelpe elevene med å utforske og øve på bærekraftige handlinger. Læreplanen legger opp til at naturfag skal bli mer praktisk og utforskende. Det er bra og gir et godt utgangspunkt for å få dette til.

4. Læreplanen må gi elevene tilgang på den nyeste kunnskapen vi har om klima og miljø.

Siden forrige fornyelse av læreplanene har vi fått mye ny kunnskap om klima og miljø som er av avgjørende betydning for å få til en bærekraftig omstilling. Vi vet f.eks. mye mer om sammenhengen mellom mat, helse og bærekraftig utvikling, jordas betydning for klima, plastproblematikk, og hva om skal til for å få til en bærekraftig omstilling. For at elevene skal kunne ta kunnskapsbaserte valg for sin egen fremtid, må de få tilgang til denne kunnskapen. Slik planen er utformet i dag, vil en oppdatert lærer kunne gjøre disse koblingene for elevene, men mange elever vil også oppleve at de ikke får tilgang til denne viktige kunnskapen.

Vi er klar over at et mål med denne fagfornyelsen er å redusere antall kompetansemål, og at læreres autonomi og muligheter for lokalt tilpassede læreplaner er andre sentrale mål. Vi mener likevel at en bred forståelse av klima- og miljøspørsmål og kompetanse til å bidra til bærekraftige løsninger er så viktig at det bør spesifiseres tydeligere i naturfagets kompetansemål.

Det finnes flere ansatser i kompetansemålene som kan utvikles i den retning som vi foreslår, dette vil vi ta opp i våre høringsinnspill. Men det forutsetter at det er politisk vilje til å skape et offensivt og framtidsrettet naturfag som tar både forskning og ungdommens krav på alvor. Slik planen foreligger nå, vitner den om det motsatte.