Få om noen idrettslag har stoltere og eldre historie. Lyn er tradisjonsbærere i en idrett der stadig mer er forgjengelig. Fotballklubber slår seg sammen, bytter navn, selges og kjøpes og fotballspillere flytter landet rundt for spilletid.
Ski- og fotballklubben Lyn ble stiftet i 1896 og er initiativtakere til Fotballforbundet vårt og bygget dessuten Ullevaal stadion. Lyn har to seriemesterskap og åtte kongepokaler. Den største legendehistorien av dem alle er fra 1969 og jeg har hørt denne mange ganger. Jeg spilte nemlig med flere av sønnene til disse spillerne, i mine 15 år i klubben. Lyn var i kvartfinalen i det som da het cupvinnercupen etter å ha vunnet double året før. Der møtte de Barcelona over to kamper. Det ble tap 3–2 i første kamp og 2–2 i andre, etter at Lyn ledet 2–0. Det spesielle var at begge kampene gikk i Barcelona fordi det var vinter og Lyn ledet sågar 2–0 i siste match.
Lyn er en stolt og ærverdig klubb og har lenge måttet tåle mang en spøk om lite publikum. Men etter konkursen har de da vitterlig hatt en stor følgerskare med alt fra noen hundre til over tusen på kamp, i lavere divisjoner. Det spørs om byrivalene på Valle hadde maktet noe tilsvarende? Der har de jo slitt med publikum i år, i Eliteserien! At folk nå drar for å ta en titt på en ny stadion, er ikke så rart, men du trenger ikke sesongkort for det vel? Lyn-interessen de siste årene viser at Lyn-fansen, Bastionen, er trofast og det er bare å minne om cupoppgjøret mot Rekdal og kompani i første runde i 2012: Drøyt 11.200 på Bislett og rekord for kamp i første runde. Lyn fikk dessuten en scoring annullert på slutten, så det ble et surt 1–2 tap. Nesten igjen altså, om du spør fansen.
Les også: Er Harry Kane best i verden?
Lyn har aldri vunnet noe som helst så lenge jeg har levd. Men det har vært en del nesten for Lyn. Cupfinalen mot Molde i 1994, da Sture Fladmark ble revet ned og snytt for straffe rett før slutt for eksempel. Eller da Swift ble sparket ned mot Rosenborg rett før pause i 2002. Lyn ledet 2-0, og lå ti poeng foran Rosenborg i serien. Straffen virket klar, men nei da. Dommeren vinket spillet videre, Rosenborg scoret på kontringen og vant så serien til slutt.
I år har Lyn brukt en spiler som skulle stått over for gule kort, i en kamp mot Ready. Fotballforbundet mottok protest etter kampen. TV 2 meldte denne uka at Lyn mister ett poeng og ikke tre, som jo er vanlig ved slike forseelser. Dermed har Lyn i skrivende stund fortsatt opprykk i egne hender, to poeng foran Stabæk 2, før siste runde. Men hvor vanskelig kan det være å telle til tre gule kort? Dette føyer seg inn i mønsteret med klønete styring av Lyn. Det verste er kanskje hvordan Brynestad kjørte klubben på dunken. Sånn går det når en som ikke kan noe om, eller bryr seg om fotball, kjøper en klubb for en krone.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Hvem kan glemme sommeren da Atle Brynestad og Mikel fylte forsidene og pengene fra Manchester United som glapp? Vi minnes med glede Ighalos herjinger på topp og alle de gode keeperne fra Rossbach til Gustafsson og Al-Habsi. Forsvarsbautaer som Lustü, Berntsen og Bjerkeland. Midtbaneeleganter som Tom Sundby og en hel gjeng med Berg-menn. Og spisser som stormester Simen Agdestein og Ronny Johnsen. Og derbyspøkelset som var hatet på Etterstad og omkringliggende områder. Lyn tapte nemlig «aldri» for byrivalen. Det er ikke så mange årene siden det var fullsatt på Ullevaal da det var lokalderby i Oslo. 20.000 pleide å benke seg på tribunene til møtene mellom øst og vest. Oppmerksomheten rundt oppgjørene om Oslo var enorm på 2000-tallet, med ganske så intense og dramatiske kamper. Sist gang lagene møttes i samme divisjon var i 2009. Det ble 4–4 i første møte, etter sen scoring av Lyn, som vanlig. Siste møtet hadde Lyn allerede raknet og tapte 1–4.
Les også: Ready anker ikke protesten mot Lyn
Så kom konkursen i 2010. Den påfølgende samlingen i bånn samlet alle med interesse for Lyn og ga et eierskap til klubben. Lyn skulle opp igjen, bare vent. Men så enkelt var det ikke. Et opprykk til 2. divisjon er nå helt nødvendig for satsingen fra Lyn. Etter fjorårets suverene seier i ligaen, men intet opprykk da serieoppsettet skulle legges om, er det nesten bare rett og rimelig at det er Lyn som nå igjen trer inn i det som defineres som toppfotballen.
Norsk fotball bør ønske Lyn tilbake i toppen. Oslo trenger en rivalisering. Ikke minst vil det være godt for rekrutteringen av lokale talenter. Unge spillere i Oslo bør få muligheten i en kubb i hjembyen sin. Det bør ikke være opp til kun et idrettslag på Valle om du er god nok, derfor må målet være opprykk til Eliteserien snarest mulig. Lørdag avgjøres Lyns skjebne for i år. Men også hvordan satsingen blir framover. For hvem åpner pengesekken med enda et år i 3. divisjon foran seg? Med sier mot Korsvoll er opprykket klart. Men det hadde vært typisk om Korsvoll, som sogner til Lyns nærområde skulle spenne bein på storebror. Det er bare å møte opp på Bislett 14.00 lørdag. Ja, sånn er det blitt. Lyn spiller på Bislett, men det er jo bare noen hundre meter fra der klubben ble stiftet tilbake i 1896. Et opprykk lørdag vil ha et historisk sus over seg. Og hvem vet kanskje blir det snart lokalderby for fulle hus i Oslo igjen?