Det virker jo nesten gammeldags å fortelle om nye kvinnebarrierer i fotballen. Men det er verdt mer enn en bisetning det som skjer på bortgjemte Kringsjå kunstgress i kveld. For første gang møtes Lyn og Vålerengas damelag til kamp på øverste nivå i fotballen.
Det er et paradoks. Lyn var blant de aller første med maskulin fotball her i landet. Lyn tok initiativet til at Norges Fotballforbund ble stiftet fordi de savnet en organisator da de allerede var i gang. Lyn fikk bygget Ullevaal stadion. Lyn har ennå toppscoreren på landslaget i Jørgen Juve.
Men fotball for damer? Ikke aktuelt. Om de var framtidsrettet angående herrefotballen, var de bakstreverske med kvinneversjonen. Fotball var for menn. Først rundt årtusenskiftet begynte det å skje noe.
Les også: Når menn styres av kvinner
Lyn fikk ikke stablet på beina et A-lag for kvinner før i 2009 da de startet i 4. divisjon. Året etter gikk mennenes A-lag konkurs. Men siden har kvinnesatsingen i Lyn tatt helt riktige steg, de har jobbet nedenfra ved å bygge opp en jevnt økende jentegruppe, først i samarbeid med naboklubben Koll, senere på egne bein.
Nå har de debutert i Toppserien ved å vinne to av tre kamper, den første hjemmeseieren kom lørdag. Kveldens kamp er utsatt fra første serierunde da det fortsatt var vinter ved Sognsvann.
Les også: Min aller første damekamp
Det er Røa som har båret toppfotballen for kvinner i Oslo, så kom VIF og nå Lyn. De to lagene har vidt forskjellig profil. VIF har fått en investor som satser og har hentet landslagsspillere utenfra. Lyn satser nesten hundre prosent på den gjengen som har løftet klubben gjennom seriesystemet.
Nå er de her. Lyn og Vålerenga spiller toppfotball, og det som burde være en selvfølgelighet skjer først 2. mai 2018. Det er verdt mer enn en notis i historiebøkene. Og i denne avisa.