Partisekretær og en av lederne i det rasistiske og høyreradikale partiet Sverigedemoraterna (SD), Björn Söder,mener at svenske jøder og svenske samer ikker å betrakte som helt og fullt svenske, altså at de er en slags B-borgere.
Søder fører i realiteten kvasi-biologiske og genetiske argumenter om hvem som er ”ekte” svensker. Slik viser Söder at Sverigedmeokraterna er nærmere sine nazistiske røtter og nazistisk ideologi enn hva mange er klar over. Det interessante er hva de ca.800000 mener som stemte på SD ved høstens valg egentlig mener om Söder sine betraktninger om hvem som er de ”egentlige” svenskene og kategoriseringen og inndelingen av mennesker som i realiteten mer eller mindre verdifulle som representanter for en kulturell nasjonalisme.
Söder tar til orde for et samfunn av kulturelt konforme mennesker som uttrykk for en kulturelt sett ensartet nasjonalitet og identitet. Det er et nasjonalistisk ”mønstersamfunn” han forfekter, en utopi av et kulturelt harmonisk lykkeland av relativt like, blonde og blåøyde svensker.
Skal vi følge Söder sin argumentasjon vil vi få et A og et B-lag av svensker hvor innvandrere, barn av innvandrere (uansett om de er andre - eller tredjegenerasjons svensker, født og oppvokst i Sverige) sammen med svenske jøder og samer, vil utgjøre et B-lag av svensker. De er medborgere og ikke fullt ut svenske i sin nasjonstilhørighet. I et intervju med den svenske avisen Dagens nyheter, skiller Söder helt klart mellom medborgerskap og nasjonstilhørighet, hvor de såkalte ”medborgere” er å betrakte som ikke fullt ut svenske:
”– Jag tror att de flesta med judiskt ursprung som blivit svenskar lämnar sin judiska identitet. Men gör de inte det behöver inte det vara ett problem. Man måste skilja på medborgarskap och nationstillhörighet. De kan fortfarande vara svenska medborgare och leva i Sverige. Samer och judar har levt i Sverige under lång tid” (Orrenius, N. ”Den leende nationalismen” Dagens nyheter 14.12.2014).
Denne kulturelle konformismen og nasjonalismetenkningen til SD, har klart slektskap til den nazistiske raseideologiske tenkningen hvor menneskers verdi med katastrofale følger ble vurdert ut ifra deres kulturelle og antatte biologiske renhet. Det handler om en type tenkning hvor de kulturelle forskjellene ble ansett som en trussel mot oppnåelse av det perfekte kulturelt ensartede samfunn.
Nazismen var i teori og praksis en radikalisering av den kulturelle og raseideologiske nasjonalismen. Det er dette idealet som er i bunn av Söders argumentasjon, selvfølgelig pakket inn i langt mer modererende vendinger slik at SD skal framstå som ”spiselige” for Medelsvensson.
