Utgangspunktet for å opprette Kulturtanken var å styrke kunst- og kulturtilbudet til alle landets skoleelever. Rapporter fra ulike forskningsmiljøer pekte på at tilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS) rundt i landet var ulikt, ujevnt og tidvis urettferdig i både omfang og kvalitet. Noen av de prioriterte oppgavene for Kulturtanken ble å sørge for høyere og jevnere kvalitet innen alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i ordningen (film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst); tettere samarbeid mellom skole- og kultursektor; kutte unødig byråkrati for kunstnerne og aktørene i DKS; ivareta forvaltning for hele ordningen; bygge kunnskap om kunst og kultur i skolen gjennom å initiere forskning, drive utviklingsarbeid og publisere analyser og statistikk.
I 1,5 år har vi vært i en total omstilling hvor en institusjon med lange tradisjoner skulle bygges ned samtidig som noe nytt skulle bygges opp. Rikskonsertene har blitt omgjort til Kulturtanken, Den kulturelle skolesekken (DKS). Hvor er Kulturtanken i dette arbeidet i dag?
Vi fikk besøk av NRK under den nasjonale DKS-konferansen som Kulturtanken arrangerte i samarbeid med Rogaland fylkeskommune på Tou Scene i Stavanger nylig. Her var rundt 150 lokale og regionale DKS-arbeidere fra hele landet samlet, og DKS-tilbudet til barn og unge i skolen sto i fokus. DKS-konferansen er en viktig møteplass. Her utveksles informasjon, erfaringer, tanker og muligheter for veien videre i DKS; nasjonalt, regionalt og lokalt. Kulturtanken skal sørge for at den gjennomføres hvert år. Etter årets konferanse i Stavanger har vi fått mange og gode tilbakemeldinger på at man nå i langt større grad ser hva Kulturtanken gjør og kan bidra til for DKS-ordningen framover.
Å samle DKS-feltet på nasjonale møteplasser er en sentral oppgave for Kulturtanken. I april arrangerer vi derfor også den aller første konferansen for samisk kunst og kultur i DKS på Sametinget, i tett samarbeid med dem og sentrale aktører i Nord-Norge. Konferansen er starten på Kulturtankens treårige samiske satsing, der en målsetting er å øke tilfanget av produksjoner som løfter samisk kunst og kultur i DKS.
Midlene Kulturtanken forvalter er delt mellom statstilskudd fra Kulturdepartementet (ca. 66 millioner), og midler fra Norsk Tipping (270 millioner). Tippemidlene fordeles i sin helhet videre ut til fylker og direktekommuner. Statsbudsjettmidlene dekker drift, lønn, samarbeidsprosjekter med DKS-feltet og arbeid med den digitale portalløsningen. Det betyr at alle midlene går til samme formål, til arbeid for og med DKS.
Det er helt betimelig å stille spørsmål ved enhver offentlig etats budsjett, og hva man får ut av pengene, slik Karen Espelund gjør. Vi har nedbemannet, faset ut, avsluttet avtaler og kontrakter. Og det må gjøres på rett måte og i rett tempo for de involverte. Samtidig er det ting vi ikke er helt ferdige med å avslutte av virksomheten til tidligere Rikskonsertene, og dette koster også penger. Vi er alltid beredt til å diskutere hvordan de midlene departementet bevilger til vår etat skal komme ordningen til gode på best mulig vis.
Kulturtanken skal møte de ønskene og behovene som har blitt belyst i mange ulike rapporter fra DKS-feltet gjennom mange år – de ønskene og behovene som gjorde at omleggingen av DKS ble igangsatt og etaten Kulturtanken ble opprettet. Vi er i ferd med å utvikle en DKS-portal – en digital fellesløsning som kutter unødig byråkrati, og som vil gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.
En rekke samarbeidsprosjekter mellom Kulturtanken og tilskuddsmottakerne er i gang. Prosjektene har ulike formål, men handler eksempelvis om å bygge kunnskap og finne de beste løsningene på barn og unges deltakelse i DKS-tilbudene, om nye formidlingsformer gjennom digitale teknologier, om å skape forum for dialog med skoleledere, og om å styrke mandatet og posisjonen til kulturkontakter i skolen. Vi er en rådgivende virksomhet for hele landet, og en fagetat under Kulturdepartementet som bidrar med faglige innspill der det etterspørres. For eksempel til den kommende kulturmeldingen og den varslede meldingen om barne- og ungdomskultur.
Ungdomsrådet vi selv opprettet er en viktig ressurs i arbeidet vårt for DKS. Samarbeid med ulike forskningsfelt er satt i gang, der funn, analyser og kunnskap skal brukes i nytenkning rundt og utvikling av DKS-ordningen. Felles for alle tiltak, samarbeidsprosjekter og ideer er at vi – Kulturtanken og alle som jobber for DKS, landet rundt, året rundt – jobber for et felles, stort mål: Vi skal gjøre Den kulturelle skolesekken best mulig for alle landets elever.