Brutte relasjoner. Rusavhengighet burde forstås som et symptom på komplekse psykososiale problemer. Personer som sliter med rus har ofte negative erfaringer med brutte og skadelige relasjoner. Noe som igjen fører til lav selvfølelse, emosjonelle problemer og identitetsutfordringer. Derfor trenger de tilbud som legger opp til at de kan erfare relasjoner med varighet.
Opptrapping, men? Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet skulle styrke rusomsorgen med 2,4 milliarder kroner. 1,6 milliarder av disse skulle gå til kommunene ettersom brukerne får for dårlig oppfølging etter rusbehandling. Og mesteparten av dette gis som frie midler. Vi støtter Bent Høie som har gitt rusfeltet et nødvendig løft. Samtidig må vi erkjenne at selv om kommunale tiltak er styrket med flere årsverk, så begynner opptrappingsplanen å floppe. Ifølge FAFOs evaluering av opptrappingsplanen har flere kommuner økt antall årsverk og bedret kompetanse på rus- og psykisk helse, men regjeringen må uansett inn med 600-700 millioner i 2020 for å nå målet om 2,4 milliarder. Dette er urealistisk.
Øremerking og politisk krangel. Manglende øremerking av midlene har dessuten ført til unødvendige politiske diskusjoner. Oslo har for eksempel bestemt at de i 2019 skal bruke 43,5 av 246 millioner på aktivitetsskole. Kanskje et naturlig resultat av at de borgerlige partiene går til valg på én ting og bevilger frie midler til kommuner som er styrt av partier som har gått til valg på noe annet. Som for eksempel aktivitetsskole. Så kan begge sider ha gode argumenter for hvorfor de prioriterer som de har gått til valg på, men resultatet er at de rusavhengige ikke får tjenestene de har blitt lovet. Det hører med til historien at SV og Arbeiderpartiet kritiserte Høyre/FrP-regjeringen for ikke å øremerke midlene da opptrappingsplanen ble lansert. Ser vi enda litt tilbake så fjernet faktisk de rødgrønne den lille øremerkingen som var, noe Høyre/FrP-regjeringen gjeninnførte. Størstedelen av midlene blir uansett gitt som frie midler.
Stortingsvedtak om ettervern. Stortinget vedtok at integrert oppfølging etter døgnbehandling skulle styrkes i spesialisthelsetjenesten og sammen med kommunene. Dette var nødvendig fordi tilbudet er usammenhengende der langtids døgnbehandling leveres i spesialisthelsetjenesten og "ettervernet" leveres i landets mer enn 400 kommuner. Dette er i stor grad en konsekvens av Rusreform II som plasserte ansvaret for behandling hos staten og oppfølging i kommunene. Denne ansvarsfordelingen fungerer kanhende for andre brukergrupper med behov som kanskje ikke er så utpreget sosiale. I teorien er det fint, men det fungerer ikke i praksis. Tiltaksapparatet burde, fremfor å tilfredsstille embetsverkets behov for klare ansvarsfordelinger, i større grad speile brukernes praktiske behov. Da må tjenestene legges opp slik at fagpersonene som har vært ansvarlig for behandlingen følger brukeren i en periode etter utskrivelse fra døgnbehandling. Representantforslaget la opp til at langtids døgninstitusjoner i større grad skulle forpliktes til å drive oppfølging i en periode etter avsluttet døgnbehandling.
Stortingsflertall ikke nok. Vi var fornøyde da regjeringen skrev i statsbudsjettet at stortingsvedtaket om ettervern skulle følges opp i oppdragsdokumentene som går fra helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene. Men så kom skuffelsen. Regjeringen valgte å ikke følge anmodningsvedtaket eller sine egne lovnader. I stedet har helseministeren kritisert Oslo kommune fordi de ikke har brukt alle pengene regjeringen har motsatt seg å øremerke. Dessuten ser vi av statsbudsjettet at regjeringen for 2019 regner inn boligsosiale midler på 100 millioner som har vært brukt i 2016/2017 som i utgangspunktet ikke lå i opptrappingsplanen. Denne summen utgjør mer enn det dobbelte av de 40 millionene som Oslo har brukt på aktivitetsskole og som regjeringen er i harnisk over. Dette begynner å minne om en partipolitisk farse. Det borgerlige mindretallet i helse- og omsorgskomiteen mener nå at stortingsvedtaket er kvittert ut ettersom det ville utfordret ansvarsfordelingen. Og ettersom Stortinget har tatt feil så er den saken nå over.
Lovfest retten til ettervern. Det er illustrerende at et stortingsflertall ikke greide å komme seg trygt ut av spesialisthelsetjenesten uten å gå på trynet i gapet mellom stat og kommune. For det er akkurat sånn mange brukere opplever mangelen på ettervern. Politikerne må gjerne klage på hverandre, men nå er det nok fra brukersiden. Dersom politikerne ønsker, slik de sier, å sikre at alle rusavhengige får oppfølging og ettervern etter at de er utskrevet fra døgnbehandling burde de nå sikre en lovfestet rett til ettervern. Kun slik kan brukere og behandlere sette makt bak kravet om ettervern. For nå er de maktesløse.