Look to Norway

I 2024 ble de 3.000 rikeste menneskene i verden 60 milliarder kroner rikere hver dag.

De økte sine formuer tre ganger raskere enn i 2023.

Også i Norge øker de største formuene. Men vi har ett verktøy som begrenser veksten noe – nemlig formuesskatten. Torsdag kommer den franske økonomen Gabriel Zucman til Norge for å legge frem sitt forslag til en global formuesskatt, på et møte der LO er vertskap.

Ingen trenger lenger å advare om hvor ille det kan gå når pengemakt får for stor innflytelse på politikken. Elon Musks elleville opptredener de siste ukene, og tech-milliardærenes samling på Trump innsettelsesseremoni sier det meste. Den amerikanske politikken er ikke lenger til for folk flest sitt beste, men for de største kapitalinteressene.

Et «oligarki» kalte Joe Biden det, «milliardærens tidsalder», kaller Kalle Moene det, i dette intervjuet med TV2. Intervjuet er gjort i forbindelse med Oxfams nyeste rapport, der tallene over er hentet fra.

Vi lever altså i en verden der en svært liten andel av verdens befolkning, sitter på en svært stor andel av verdens kapital. Og de bruker den.

Til å påvirke politikken, til å kjøpe opp konkurrenter og til å unngå skatt.

For ikke bare har de mye penger, disse folkene, de betaler også lite i skatt. Akkurat som i Norge, går skatteprosenten kraftig ned når du nærmer deg toppen av inntektsfordelingen.

Det viser seg at det er vanskelig å skattlegge store kapitalinntekter. Kapitalen er mobil og det brukes mye ressurser på å flytte unna skatt og skjule penger i skatteparadiser. Store summer holdes tilbake i selskaper, penger som sjelden eller aldri kommer til beskatning. Og mens formuene vokser i et akselererende tempo, bruker de aller rikeste sin økonomiske makt til å få politisk innflytelse over skattesystemene i landene de bor.

Det siste har vi flere eksempler på i Norge, der noen av landets rikeste har gått sammen i lobbyorganisasjoner for å få formuesskatten fjernet.

Formuesskatten er den eneste skatten vi har i Norge i dag, som sikrer at eiere av store formuer faktisk må betale noe skatt, all den tid de unngår inntektsskatt.

Uten formuesskatten vil de største formuene bare bli enda større. Og den globale utviklingen bør være et skremmebilde. Det er en grunn til at forslaget til den kjente økonomen Gabriel Zucman, om en global formuesskatt på to prosent går verden rundt. Senest hos G20-toppmøtet i Brasil, der landene ble enige om å jobbe for å sikre en effektiv skattlegging av verdens ultrarike.

Blant verdens innbyggere er bekymringen stor. 84 prosent av de spurte i denne omfattende undersøkelsen, mener at forskjellen mellom fattige og rike er et stort problem. Like mange peker på de rikes innflytelse i politikken som grunnen til at ulikhetene øker.

Så folk ser hvordan penger kjøper deg politisk makt – og at den makten brukes til egen berikelse, ikke til folkets beste.

Zucmans forslag, som målretter seg mot de litt under 3000 rikeste i verden, vil gi inntekter på rundt 2000 milliarder kroner i året.

Dette er penger som trengs for å investere i nye arbeidsplasser, grønn omstilling, ny teknologi og velferd. Det er ikke urimelig å sørge for at de som har aller mest bidrar til investeringer som skal bygge landene de bor og har blitt rike i.

Politikere og andre som ønsker å redusere eller fjerne formuesskatten, vil oppnå kun én ting: At de som har mest blir sittende igjen med enda mer.

Det er en politikk som trekker Norge nærmere oligarkiet, og er en politikk som gjør kapitalistene rikere og mektigere, men kapitalismen dårligere.

Når det kommer til å fordele stor rikdom, har faktisk Norge noe å lære verden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen