Trepartssamarbeidet har vært en stor fordel for norske arbeidstakere og for samfunnet som helhet. Det at staten og bedriftene samarbeider godt med arbeidstakerorganisasjonene er en styrke, både med tanke på stabilitet, rettigheter og utforming av et godt arbeidsliv.
Likevel ønsker jeg ikke å melde meg inn i en organisasjon som er en gren av den politiske venstresiden. Under Fremskrittspartiets landsmøte brukte jeg min tale til å spørre hvorfor offentligheten har godtatt at arbeidstakerorganisasjonene har så sterke politiske bånd til Arbeiderpartiet og venstresiden.
Jeg mener at LO må bryte sine politiske bånd, og bli en organisasjon for alle arbeidere, ikke bare de som har en forkjærlighet for sosialdemokratiske partier. Frp mener det er urimelig at medlemmer betaler sin fagforeningsavgift til LO, som igjen sponser Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene i valgkampene. I valgkampåret 2017 ble Arbeiderpartiet sponset med nærmere 20 millioner kroner fra LO. Dersom jeg skal melde meg inn i en fagforening, så gjør jeg det fordi jeg ønsker å delta i en organisasjon som jobber for mine arbeidsvilkår. Men så ser vi dessverre det, at å melde seg inn i en fagforening i dag er faktisk i stor grad et politisk valg.
Det er underlig at Ap har holdt av en egen, eksklusiv plass i sitt eget sentralstyre, til LO. Flere bør nå stille spørsmål om det er naturlig at en arbeidstakerorganisasjon, som skal representere alle arbeidstakere, skal ha et politisk verv på venstresiden i norsk politikk, samtidig som de sponser Ap med millioner av kroner hvert år. LO snakker om et inkluderende arbeidsliv, og det er paradoksalt at de samtidig i realiteten ekskluderer tilhengere av høyresiden fra sin egen organisasjon.
Nå er det på tide at LO går i seg selv og vurderer sin praksis. Det må være mulig å være organisert, uten samtidig å sponse Arbeiderpartiet.