I Dagsavisen 29. august skriver Slasken (Aslak Borgersrud) at «vi vedtar en dårlig by og skylder på miljøet». Han skriver videre om utvidelsen av Oslo Plaza og legger til at «Alle krefter som genuint vil det beste for byen er skeptisk til nesten alle prosjektene. Plan og bygg, byantikvaren, naboene, velforeningene, elveforeningene, miljøvernere og et vell av offentlige og ideelle instanser. Alle vil stort sett ha prosjektene mindre.»
Her er det behov for presisering. Økningen i høyde på Plazas hovedbygg med tre etasjer ble også anbefalt av PBE. I byrådssaken fremkommer følgende: «Plan- og bygningsetaten (PBE) anbefaler prinsipielt et større hotell på kollektivknutepunktet.» Alternativet byrådet, bestående av Ap, MDG og SV, innstilte på var tilsvarende PBEs alternativ, men dette hadde ikke flertall i bystyret. Like fullt er viktige kvaliteter ivaretatt med bystyrets vedtak. Det blir ingen overbygning av Sonja Henies plass, Vaterlandsparken får et løft og det tenkes smart og fremtidsrettet ved Norges største kollektivknutepunkt.
Videre sier PBE i Plaza-saken: «I et bærekraftig perspektiv og i lys av nasjonale mål om samordnet areal- og transportplanlegging, er det helt riktig at Norges største hotell ligger på Norges største kollektivknutepunkt. Hotell og offentlige gangarealer, gatetun og park er i samsvar med Kommuneplan 2015 som viser området som utviklingsområde og Vaterlandsparken som grønnstruktur.» Noe jeg også understreket etter behandlingen av saken i bystyret.
At økte høyder skaper diskusjon er noe vi er vant med i Oslo, men jeg synes man skal være varsom med å konstatere at høyere bebyggelse ikke har en miljømessig gevinst slik jeg oppfatter at Borgersrud gjør i sitt innlegg. I Dagsavisen 19. januar 2016 kunne vi lese at fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet mente det er helt nødvendig med høyere boligbygg i Oslo, og helst nær kollektivknutepunktene.
Han uttalte den gang: «Vi må bo tettere og høyere i årene framover. God arealplanlegging er grunnlaget for en utvikling i retning lavere utslipp av klimagasser og renere luft. Samtidig vil vi da klare å ta vare på matjord og natur.» På spørsmålet om hvor mye høyere la han til: «Folk må tåle at det bygges høyere de fleste steder. Tre–fire etasjer er sannsynligvis ikke nok.»
Leser vi om byutvikling og byvekst på regjeringens nettsider finner vi følgende: «Boliger og arbeidsplasser bør lokaliseres nær jernbanestasjoner og viktige bussholdeplasser, det vi kaller kollektivknutepunkt, og vi må bygge mer, høyere og tettere rundt dem.» Det synes som om både fagfolk og politikere anerkjenner betydningen av å fortette ved kollektivknutepunkter.
Det sagt: De aller fleste av prosjektene som refereres til i kritiske innlegg og artikler om høyder i Oslo er ikke enda politisk behandlet, ei heller ferdigbehandlet av kommunens fagetater. At enhver utbygger vil få oppfylt sin drøm om å bygge Norges høyeste hus er dermed langt fra sannheten. Prosjektene skal bearbeides og vurderes for nettopp å kunne være bidrag til en bedre by. Det er heller ikke gitt at økt tetthet må bety økte høyder, det kan også bety smartere arealutnyttelse på andre måter. Likevel: Å avfeie effekten og gevinsten for nåværende og fremtidige beboere gjennom å tenke miljø og klima når vi tenker byutvikling synes litt bakstreversk.
Hvordan byen vår skal se ut engasjerer mange. Det er bra. For det handler nettopp om det Borgersrud skriver om: Å skape den gode byen. En by med plass til alle, hvor livet også leves mellom bygningene. Da må det bygges smart og bærekraftig. Så la oss finne de gode løsningene sammen!