GARDERMOEN (Dagsavisen): En bjørn trenger ikke være så farlig. Men blir den skadeskutt, kan den opptre aggressivt og ukontrollert. Noe av det samme fenomenet melder seg av og til i politikken: Partier som sliter, kan også bli desperate og destruktive.
Akkurat nå er det Frp som har det tøft. Idet Sylvi Listhaug går inn i regjeringen og partiledelsen, står partiet i fare for å bli knust til pinneved. Hver tredje velger er borte. På målingene er det helt åpent om partiet klarer å holde seg over ti prosent ved høstens valg, og i Oslo har Frp vært nede på 3-tallet. I Stortingsgruppa har Ulf Leirstein meldt seg ut av partiet på grunn av skandaler der stikkordene er trekantsex, mindreårige og hardporno, Mazyar Keshvari er siktet for grovt bedrageri av offentlige midler og for grove trusler med skytevåpen, og Helge André Njåstad er degradert på grunn av svært kreative reiseregninger. I regjeringen er Frp nå på sin sjuende justisminister etter at PST siktet Tor Mikkel Waras samboer for å ha fingert trusler mot seg selv og familien ved å tenne på bilen og tagge ned huset, og fiskeriminister Per Sandberg har gått av etter at han satte rikets sikkerhet i fare på ferie med sin iranske kjæreste. Per og Bahare er ventet til Frps landsmøte som gjester i løpet av lørdagen. Det ryktes at de kommer med et TV-team på slep.
Omkring i Kommune-Norge presses Frp av flere anti-bompenge-lister som gnager seg inn i velgermassen, samtidig som Senterpartiet er ute og stjeler proteststemmer på høylys dag.
Den ene nye nestlederen – og landets nye eldre- og folkehelseminister, Sylvi Listhaug – måtte gå av som justisminister fordi hun spilte på de farlige konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet i et Facebook-innlegg. Den andre nye nestlederen, Terje Søviknes, er tilbake i et verv han måtte trekke seg fra etter at han hadde sex med en beruset 16-åring på et partiarrangement.
Det står såpass ille til med Frp, at det er saklig grunn til å vitse om at partiets eget forslag om å innføre dobbel straff for kriminelle handlinger i spesielt belastede miljøer, i verste fall kan komme til å ramme partiet selv, dersom det mot formodning skulle bli vedtatt.
Med et slikt bakteppe kan det ikke forundre noen at Frp prøver å spille det spillet de kan best. Med alt fra aparte forslag som å forby barn i burka i det offentlige rom, til sterk nedsettelse av mammapermen for mødre som er flyktninger, har Frp nå ikke bare tatt fram innvandringskortet, de har hentet hele kortstokken. Den består ikke bare av ess og jokere.
Frp ønsker å rendyrke profilen som innvandringskritisk, populistisk og bilvennlig. Landsmøtehotellet er pyntet opp av flere digre pappfigurer av biler og bilskilt, med drømmefartsgrensen 120 på prominent plass. Parkeringsplassen utenfor er i sin helhet kjøpt opp av Frp for at delegater med spesielle biler kan stille dem ut. Alle bomstasjonene Frp har ansvar for, er fullstendig fraværende, som om de ikke eksisterer.
Sylvi Listhaug er derimot svært synlig. Kanskje vil Frp lykkes i jakten på de frafalne velgerne med hennes konfronterende retorikk og polariserende utspill. Men det er ikke sikkert. Situasjonen på målingene kan selvfølgelig bety at velgerne savner et råere og mer ubehøvlet Frp. Men det kan også bety at de gamle triksene ikke fungerer like godt lenger, at folk ikke biter på Frp-åtet på samme måte som før.
«Framtida skapes ikke av politikere som er redd for forandring. Framtida skapes av Frp-politikere som krever forandring». Det var refrenget i landsmøtetalen til Siv Jensen. Hun snakket om klassiske Frp-saker som lov og orden, innvandring, skattelettelser, privat initiativ, eldreomsorg, riving av bomstasjoner og kjærlighet til oljeindustrien. Om sitt store forbilde Margaret Thatcher. Hun fikk stående applaus to ganger: Da hun sa at «framtida skapes ikke av politikere som skammer seg. Framtida skapes av politikere som står opp for oljenasjonen Norge». Og da hun skrøt av at Sylvi Listhaug nå har nådd nesten til topps som nestleder og eldrestatsråd.
Om Listhaugs retur er aldri så populær i Frps landsmøtesal, kommer hun til å skape spenninger internt i regjeringen. Hvordan KrF takler dette, er ekstra usikkert. Både de som ønsket å gå til høyre og de som ville til venstre, kan få problemer med Listhaugs språkbruk i en knallhard valgkamp der Frp angriper nedenfra.
Derfor kan en landsmøtehelg som kroner Sylvi Listhaug som partiets neste dronning også bære bud om at Frp er på vei ut av regjering. Går det så dårlig som det ser ut til å gjøre denne høsten, kan ønsket om å gå til valg i 2021 som et opposisjonsparti styrke seg raskt og betydelig.
Det er ikke bare flyktninger og de som vil stanse klimaendringene som bør frykte Frp framover. Erna Solberg har også grunn til å være nervøs.