Integrering var i fjor høst så godt som fraværende i flyktningdebatten. Asyltilstrømningen skremte vettet av partiene. Stortinget forandret utlendingsloven i ekspressfart. Frp så sin sjanse til å øke sin oppslutning. Innvandringsminister Sylvi Listhaug la fram de tøffeste tilstramningstiltak i Norge i fredstid.
Listhaug og hennes parti la premissene for regjeringens og Stortingets debatt og behandling fra jul til pinse. Stortingsflertallet hoppet på Frps opplegg og snekret sammen et asylforlik, som Frp brøt ut av. Det ble også skrevet noe om integreringen av dem som slipper gjennom det norske nåløyet og får bli i landet. Men stort sett var disse en glemt gruppe.
Da debatten om asylpolitikken raste som verst i fjor høst, tok Tankesmia Agenda et flott initiativ til et utvalg for å lage en ny integreringspolitikk. Utvalget ble sammensatt av sentrale folk fra sentrum-venstre og noen av våre fremste forskere på feltet. Utvalget fikk stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell fra SV som leder. Med seg i utvalget fikk han Jette F. Christensen fra Ap, Dagrun Eriksen fra KrF, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim fra Sp og Sveinung Rotevatn fra Venstre. Alle har sentrale posisjoner i sine partier.
Resultatet av Agenda-utvalgets arbeid kom i går i form av en meget solid rapport som ikke står noe tilbake for rapporter fra regjeringsoppnevnte utvalg. Statsråd Listhaug avlyste nylig sin varslede omkamp om tilstramningene i asylpolitikken. Stortinget var nemlig ikke tøff nok etter hennes mening. Men nå som asyltilstrømningen til Norge har avtatt voldsomt, er det ikke klima for nye harde tiltak.
Listhaug sier nå at hun vil jobbe mer med integreringspolitikken. Statsråden vil da ha stort utbytte av å lese Agenda-utvalgets rapport, og hun kan bare forsyne seg av utvalgets forslag. Men det kommer hun ikke til å gjøre. Utvalgets tilnærming til spørsmålene rundt integrering er helt annerledes positiv enn den holdning Listhaug og hennes parti representerer.
Asylsøkere fra land som trolig vil få opphold i Norge, som for eksempel flyktninger fra Syria, bør etter utvalgets mening straks få rett til å jobbe. Det har Listhaug og regjeringen avvist fordi man mener at det vil friste flere til å komme hit. Alle som har krav på opphold her i landet skal etter utvalgets mening behandles likt. Slik tenker ikke Frp. Listhaugs stortingsmelding fra i vår om integreringspolitikken oser ikke akkurat av nestekjærlighet overfor våre nye landsmenn.
Regjeringen foreslo blant annet elitemottak for noen hundre spesielt godt motiverte og egnede asylsøkere. Det ble også forslått å kutte i norskopplæringen ved asylmottakene. Det siste sa heldigvis stortingsflertallet nei til.
Enkelte forslag vil Sylvi Listhaug likevel si et begeistret ja til. Utvalget forslår nemlig å forby bruk av niqab, ansiktsslør, i skolen og for ansatte i det offentlige. Tanken er at hvis flyktningene skal delta på like fot i samfunnet med andre nordmenn, kan de ikke gå med maske. Det foreslås også nasjonale retningslinjer for å hindre bruk av hijab i barneskolen. Rektorene skal ta avgjørelsen, men med klare beskjeder fra sentralt hold vil det bli vanskelig å si ja til hijab blant skolebarn.
Utvalget sier også nei til kjønnsdelt svømmeundervisning, slik mange innvandrerfamilier vil ha. Utvalget vil kutte den offentlige støtten til ekstreme trossamfunn. Alt dette vil Frp juble for.
Hvis utvalgsmedlemmenes partier gjør Agenda-rapporten til sin politikk, er det skapt et politisk flertall i Stortinget for en bedre integreringspolitikk enn den regjeringen varsler i sin stortingsmelding. Det vil frata Listhaug initiativet. Sentrum-venstre får muligheten til å legge premissene for integreringsdebatten.
Partiene til venstre og i sentrum vil da bedre få vist fram sin politikk, som hittil har forsvunnet i skyggen fra Frp.
Agenda jobber for en tilnærming mellom sentrum og venstresiden. I denne saken har tankesmia truffet blink. Spørsmålet er om man treffer når agendaen utvides til andre områder. Det er et historisk faktum at sentrumspartiene har mer til felles med SV og Ap enn det sentrum har med Frp. I hele sin historie har Frp vært mot omtrent alt det KrF og Venstre har vært for. Det er årsaken til at de to partiene ikke ville gå med i Solbergs regjering.
Men det betyr ikke at Venstre og KrF vil gå med i en eventuell Støre-regjering. Venstre har bestemt seg for å holde fast ved Erna Solberg. Det er uklart hva KrF vil. Uansett har de fem partiene tatt et viktig skritt nærmere hverandre med enigheten om integreringspolitikken.