Like muligheter, også på eksamen

NRK kunne 10. mars melde at elever har ulik tilgang på hjelpemidler under eksamen. Naturlig nok reagerer elevene negativt på dette, og krever endring. Jeg støtter elevene fullt ut.

I 2005 ga Utdanningsdirektoratet (Udir) en åpning for å tillate digitale hjelpemidler under eksamen. Fra at de videregående skolene selv kunne bestemme hvilke hjelpemidler elevene skulle ha tilgang til, ble ansvaret etter hvert flyttet opp til fylkeskommunene. Men hvilke digitale kilder elevene får bruke under eksamen varierer fra fylke til fylke. Det er en oppskrift på forskjellsbehandling satt i system fra øverste hold.

Vi kan bruke norskeksamen som et eksempel for å illustrere forskjellsbehandlingen. I videregående skole har alle elever på studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse avgangseksamen i norsk hovedmål det siste året på skolen. Eksamenen er sentralt gitt, noe som betyr at alle elevene har nøyaktig den samme eksamenen med de samme oppgavene uavhengig av hvor i landet de bor. Så om du sitter bak en skolepult i Kristiansand eller i et klasserom i Honningsvåg, er hovedmålseksamen lik. Videre blir besvarelsene vurdert etter de samme vurderingskriteriene, og de samme retningslinjene. Men hvilke digitale hjelpemidler du har tilgang til er ikke likt. Da kan det hende at en elev har tilgang til en kilde som er til stor hjelp for å besvare en gitt oppgave, mens en annen elev ikke har tilgang til den samme kilden. Men begge skal vurderes likt. Selvfølgelig vil det oppleves urettferdig, og det er urettferdig.

Så vil det innvendes at oppgavene er formulert på en slik måte at hvilke kilder elevene har tilgang til ikke har noe å si på hvor godt eller dårlig de klarer å svare på oppgaven. Og ja, det kan nok stemme. Men ved en praksis hvor elevene forskjellsbehandles vil det blir sådd tvil om vurderingen av besvarelsene. Enhver tvil om legitimiteten til vurderingsarbeidet sensorene gjør, bidrar til å undergrave legitimiteten til eksamen, og derav tilliten til skolen og utdanningssystemet som helhet.  Utdanningsdirektoratet gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å opprettholde dagens praksis hvor fylkene selv kan bestemme hvilke digitale kilder elevene skal ha tilgang til under eksamen.

I bunn og grunn handler dette om likhet. Alle må få like muligheter til å vise hva de kan, alle må få like muligheter til å lykkes i skolen og i samfunnet. Vi kan ikke ha en skole og en eksamen hvor noen får et forsprang bare fordi de bor i et bestemt fylke. Her må det ryddes opp, og det politiske ansvaret ligger hos kunnskapsministeren. Spørsmålet er om han vil gi alle elevene like muligheter, eller bare la forskjellsbehandlingen fortsette.