Nyheter

Læringsorientert eller prestasjonsorientert målstruktur i skolen?

Det er på tide å ta inn over seg at prestasjonsjaget har uønskede virkninger på elevenes motivasjon for læring, og bli bevisst på å forsterke de positive signalene om hva som er viktigst og som verdsettes høyest i skolen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
KrFs Anders Tyvand hadde i Stortingets spørretime onsdag 3.februar et spørsmål til kunnskapsministeren om prestasjonsjaget i skolen. Tyvand lurte på om det at flere elever enn før sliter med dårlig selvbilde og får psykiske plager har avdekket et behov for å ta grep i norsk skole for å styrke arbeidet med å forebygge psykiske lidelser blant barn og unge, og for at skolen i større grad skal oppfylle formålsparagrafens mål om at elevene skal være i stand til å mestre eget liv?
Dersom jeg tolker reportasjen i utdanningsnytt.no rett, ga statsråden i svaret sitt uttrykk for at han ikke ønsket å gi skolen et selvstendig ansvar for å gjøre noe med de unges erfarte prestasjonsjag. Han henviste til at de gode intensjoner (forstått som mer psykisk helse inn i undervisningen) går på bekostning av skolens kjerneoppdrag – arbeidet med kompetansemålene i fagene.
Interessant. Det er mye politikk i dette svaret.
Forskere som Sidsel Skaalvik, Einar M. Skaalvik og Roger Andre Federici ved NTNU viser at elevers selvoppfatning er helt sentral for motivasjon for læring. De påpeker også at dagens skole er i ferd med å bli en rendyrket prestasjonsorientert skole (Skaalvik og Skaalvik, 2013), og at denne prestasjonsorienterte målstrukturen bryter med skolens viktigste oppgave – å ruste elevene for framtida, å utvikle selvstendighet og å fremme evne til å styre sitt eget liv (Federici og Skaalvik, 2015).
I teorien om målstrukturer i skolen poengterer Skaalvik og Skaalvik at skolen alltid vil sende signaler til elevene om hva skolen anser som viktigst og verdsetter høyest. Skolen kan sende signaler om at det viktigste er at elevene lærer, utvikler seg, har framgang og gjør sitt beste – i teorien beskrevet som en læringsorientert målstruktur; eller skolen kan sende signaler om at det først og fremst er resultatene som teller, og at det viktigste er hvor godt elevene gjør det på prøver, og at de gjør det bedre enn andre – i teorien beskrevet som en prestasjonsorientert målstruktur (Skaalvik og Skaalvik 2013).
De målene og verdiene skolen signaliserer, nedfelles som mål og verdier hos elevene, hevder Federici og Skaalvik (2015) ved vise til mye internasjonal forskning (Luo, Hogan, og Paris, 2011; Roeser, Midgley, og Urdan, 1996; Urdan og Midgley, 2003; Wolters, 2004)
Så jo, skolen har et selvstendig ansvar for elevenes motivasjon for læring. Det er på tide å ta inn over seg at prestasjonsjaget har uønskede virkninger på elevenes motivasjon for læring, og bli bevisst på å forsterke de positive signalene om hva som er viktigst og som verdsettes høyest i skolen.
Det viktigste er en læringsorientert skolekultur som legger vekt på kunnskap og forståelse, på individuelle forbedringer og innsats; en læringskultur der elevene hjelpes til, og oppfordres til å sette seg individuelle mål eller mål for gruppen, og der deres resultater vurderes i forhold til målene (mestring) og i forhold til tidligere resultater (framgang og forbedring). Og ikke minst der elevene har tro på seg selv, tør å prøve og feile, og ser på det å gjøre feil som en naturlig del av læringen.
For å oppnå det må elevene oppleve at innsats gir framgang. Den prestasjonsorienterte skolen vi er i ferd med å utvikle, er derimot en skole hvor framgang blir usynliggjort, og hvor mange elever står i fare for å miste troen på seg selv, hevder Federici og Skaalvik (2015) avslutningsvis.
Sidsel Skaalvik er dr. polit og professor i spesialpedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Einar M. Skaalvik er dr. philos. og professor/seniorforsker ved NTNU samfunnsforskning
Roger Andre Federici er førsteamanuensis ved Pedagogisk Institutt, NTNU og Seniorforsker ved NTNU Samfunnforskning

Mer fra: Nyheter