Læreryrket, et av de viktigste i samfunnet?

Partiene vil snakke om hvor mye de vil satse på skolen og lærerne. Det må ikke bare bli mange fine ord og tomme hyllester.

Lærerne er en yrkesgruppe det blir snakket varmt om – som mange liker å framheve som en av de viktigste i samfunnet. Ikke minst gjelder det politikerne, de kappes om å vinne lærernes gunst.

I praksis er det ikke fullt så rosenrødt.

Les også: Fantorangen droppet «Gud» fra julesalme

Foran hvert valg blir skole trukket fram som en av de store sakene, på linje med helse og omsorg, samferdsel og klima og miljø – bare for å ha nevnt noe. Lærernes betydning blir understreket av nesten alle, det gjelder både å ha gode lærere og nok lærere.

Problemet er at rekrutteringen til læreryrket lenge har vært bekymringsfull, og spesielt alvorlig er situasjonen i Nord-Norge. Søkertallene har gått i negativ retning, og ferske oppslag i nettavisen Khrono viser at også oppmøtetallene er nedslående, noen studiesteder under 50 prosent. Situasjonen påkaller en sterkere bekymring enn det vi ser fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Vi tenker både på studiets innhold, på opptakskravene og på læreryrkets status og lærernes lønnsnivå.

Les også: «Galt å fjerne tiltak som vil redusere samfunnsøkonomiske kostnader i fremtiden»

Statsråd Henrik Asheim er ikke alene om å nedtone alvoret i situasjonen eller å gjøre forsøk på å finne lysglimt som viser at det tross alt ikke er så ille.

Vi så lignende tendenser under den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013. År etter år kom det svake eller i beste fall utflatende opptakstall, men de ulike ministrene gjorde sitt beste for å fortelle oss at det egentlig gikk i riktig retning. Det lyktes de relativt dårlig med. Gnist-kampanjen, som ble gjennomført i samarbeid med Utdanningsforbundet, førte til en viss bedring.

Men det tok aldri helt av.

Les også: «Hvis du er mamma eller pappa til en som er hekta på appen: Vi må snakke»

Den sittende regjeringen var i utgangspunktet mest opptatt av å øke kompetansenivået til lærerne. Antall lærere var ikke fullt så viktig, og det førte flere steder til klasser med godt over 30 elever per lærer.

Det ble stilt stadig nye krav til lærerne, det kom nye og strengere opptakskrav til lærerutdanningen og endelig ble det bestemt at utdanningen skulle være på masternivå. I utgangspunktet er det positivt, men det får også noen problematiske konsekvenser. Ikke minst har det vært mye diskusjon om opptakskravene.

De siste ukene har vi hørt og lest om hvor alvorlig situasjonen er i norsk skole og om behovet for flere lærere for å fylle hullene som oppstår på grunn av smitteutbrudd og påfølgende tiltak.

Lærerne er slitne etter alt som er skjedd siden pandemien rammet oss. Samtidig har lærerne fått ros fordi de har stått på, vært kreative og i stor grad evnet å ta vare på elevenes faglige og sosiale behov. Nå kunne vi ha trengt noen tusen lærere ekstra å sette inn, men de er dessverre ikke tilgjengelige.

De har forlatt skolen til fordel for andre og bedre betalte yrker.

Kommentar: «Det kan stå om livet til unge som strever med alvorlige psykiske helseproblemer»

Finsk skole er blitt trukket fram som et lysende eksempel. Helt siden den første PISA-undersøkelsen ble presentert i 2001, har flere pekt på at Finland er et land vi kan lære av. Resultatene var ikke bare et blaff, finsk skole har gjentatte ganger ligget i verdenstoppen. Nå skal ikke kvaliteten på verken finsk, norsk, eller noe annet lands skole bedømmes bare på grunnlag av slike undersøkelser, norsk skole har kvaliteter som andre lands skoler ikke har i samme grad.

Stikkordene er kreativitet, elevmedvirkning og trivsel.

Uansett har skolene i Finland høy status og det samme har lærerne. De blir sett på som en av de aller viktigste yrkesgruppene, og det er stor konkurranse om plassene til lærerstudiet. Finland har lenge hatt en femårig lærerutdanning med vekt på faglig og pedagogisk fordypning. I Norge er det blitt gjennomført en rekke reformer og større endringer i lærerutdanningen, i Finland har det vært langt mer stabilt.

Les også: Benedicte (28): – Det er forferdelig å være student nå. Jeg føler meg ensom (+)

Det har vært en av suksessformlene.

Det er alvorlig for fremtidens Velferds-Norge dersom vi ikke kan tilby barn og ungdom en skole og en lærerstab med høy kvalitet. Norge trenger en handlingsplan for læreryrket der viktigheten av status og lønn blir mer enn tom retorikk. Hvis ikke kan vi komme til å mangle flere tusen lærere i årene som kommer.

Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (2019) er henholdsvis 15 prosent i grunnskolen og 21 prosent i videregående opplæring nå uten godkjent lærerutdanning.

Vi går inn i et valgår hvor partiene igjen vil snakke varmt om hvor mye de vil satse på skolen og lærerne.

Les også: «Får jeg lov å være eller blir jeg sendt tilbake? Vil jeg bli trodd eller mistenkt?»

Det er bra, men det må ikke bare bli mange fine ord og tomme hyllester. Slik det ser ut nå, blir det et regjeringsskifte i september. Da må ikke de rødgrønne partiene gjenta tabbene fra forrige gang de satt i regjering, og de må også lære av det den sittende regjeringen har gjort. Norge trenger mange, kunnskapsrike, engasjerte og stabile lærere i årene som kommer, og det kommer til å koste. Slik kvalitet alltid gjør.