Kultur

Lærerreservene som aldri får spille

En gallup fra 2012 viser hvorfor lærerutdannede har valgt å holde avstand til yrket. Skremmende innsiktsfullt. Mange av disse skulle vi gjerne hatt i klasserommet, for sammen å skape positiv endring.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 2012 utførte TNS Gallup følgende markedsundersøkelse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Utdannede lærere som ikke jobber i skolen.

Hva kan bringe dem tilbake?

Ut fra tilbakemeldingene skulle man tro at de faktisk jobbet i skolen. Som hovedgrunner til at de ikke fant seg til rette i skolen, kunne informantene legg til grunn en rekke årsaker, som det er lett å stille seg bak eller bekrefte. Svært få av disse enkeltfaktorene har blitt fanget opp i dagens utdanningspolitikk, og med strengere krav til lærerkompetanse på mange fronter har nok sittende regjering sørget for at reservestyrken på over tretti tusen universitets- eller lærerskoleutdannede individer blir sittende på reservebenken resten av yrkeslivet.

Lærerne som ikke er lærere peker på:

  • Større og større klasser og skoler
  • Økende mengde ansvar og oppgaver som faller på lærer
  • For få voksne fagpersoner og mangel på tydelig definerte roller i problemløsning
  • Økende mengde papirarbeid og dokumentasjonskrav
  • Økt resultatfokus
  • Nivåforskjeller knyttet til kunnskap hos barn og unge, språkutfordringer
  • Rusproblematikk i skolen (særlig videregående)
  • For mye innslag av lærere med "flink pike"-syndrom og for få menn i skolen
  • Skolen er i deres øyne fortsatt ikke et veldig spennende sted for karriere og god status
  • Veldig flat karrierestruktur. Få muligheter for karriereutvikling i skolen, dersom man ikke har lyst til å gå til administrasjon
  • Mangler incentiver for å beholde gode fagpersoner
  • Strenge rammer og liten fleksibilitet
  • Trange kår for dynamisk og kreativ fagutvikling
  • De er usikre på om ledelsesfunksjonen faktisk er styrket
  • Er rektor blitt for mye bedriftsøkonom, og for lite pedagogisk leder?
  • Lavt prioritert forvaltning av menneskelige resurser?
  • Lite samarbeid?
  • Lang avstand til leder, blir i for liten grad sett og hørt ?
  • Liten evne til å påvirke rammer?
  • Stadig flere aktører å forholde seg tilDvs. helsevesen, støttetjenester, etc.
  • Stadig nye reformer og mønsterplaner
  • Får aldri ro til å implementere dem
  • Får ikke ressurser til å realisere
  • Kompetanse og faglig utvikling :Aksepten for profesjon er utydelig og utvannet
  • Pedagogikken går på bekostning av fordypning i fagene, mens de burde gå hånd i hånd
  • Legges for lite vekt på relevant praksis
  • Skolen fortsatt ikke et sted for de faglig ambisiøse

Mer fra: Kultur