8. august publiserte NRK.no en artikkel hvor resultatet for Agderprosjektet ble presentert med overskriften «mer læring gir bedre skolebarn».
Leder for Agderprosjektet Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger. Prosjektet går ut på at barnehagen skal ha et aktivitetsopplegg for førskolebarn i barnehagen, åtte timer i uken. Aktivitetene baserer seg på språk, matematikk, sosiale ferdigheter og selvregulering, og kalles såkalt «lekbasert læring».
Resultatet fra prosjektet er svært lite overraskende. Hvis barn blir lært matematikk, åtte timer i uka, ja så lærer barna matematikk.
Agderprosjektet er bare ett av utallige programmer som politikere kjøper og ber barnehagene gjennomføre. Barnehagelærerens kompetanse står i fare for å bli erstattet med læringsprogrammer, og det er svært problematisk.
Les også: – Barnehagene har kommet altfor tidlig inn i barnas liv
Opptatt av tidlig innsats
Jeg er barnehagelærer, jobber som pedagogisk leder i en barnehage og er masterstudent på deltid. Min agenda er kanskje selvsagt, men om noen skulle være i tvil: Jeg ønsker å fremme en barnehagelærers perspektiv inn i debatten. Jeg er på ingen måte nøytral i dette. Og det er nok ikke en samfunnsøkonom heller.
Så hvilken agenda har en samfunnsøkonom i barnehageforskningen? Jo, nettopp, et samfunnsøkonomisk utgangspunkt. Politikerne i Norge er svært opptatt av det som blir kalt for «tidlig innsats». Tidlig innsats er ulike tiltak som settes inn barnehagen, hvor politikerne har et fremtidig mål om å hindre frafall i den videregående skolen. Mindre frafall i videregående, flere ut i jobb, mindre økonomisk belastning for Norge.
Jeg skjønner at det som politiker er svært fristende å kjøpe et læringsprogram eller et kartleggingsverktøy som lover at barn skal bli gode borgere i samfunnet og bidra staten med skattepenger. Det overrasker meg derfor lite at Jan Tore Sanner er begeistret for Agderprosjektet. Det er bare det at Agderprosjektet viste at barna klarte seg godt i førsteklasse. Frafall i videregående er fortsatt ikke løst.
Jeg har masse kompetanse som omhandler barns liv. Jeg har kompetansen, jeg har engasjementet og pågangsmotet som trengs. Det er derfor svært provoserende at det finnes en politisk tro på at læringsprogrammer skal løse fremtidens utfordringer. Et program med en oppskrift på barns læring. Et program som mener at alle barn er like, skal kunne det samme og har samme utgangspunkt for å lære. Et program som skal spare politikerne penger.
Les også: Jeg hører om barn som gråter seg gjennom leksene
Et paradoks
Sannheten er at disse programmene kan du gi til hvem som helst. Stikk den i hånden til Jan Tore Sanner eller barnehagelæreren, og resultatet vil bli det samme. Oppskriften er klar. Bruker vi mange timer på matematikk i barnehagen, så er det klart at barna lærer seg matematikk. Det er bare det, at barndommen og barnehagens verdigrunnlag handler ikke kun om matematikk.
Rammeplanen for barnehagen har syv tverrfaglige fagområder, og den legger vekt på en helhetlig tilnærming til barns utvikling når barnehagen skal utføre sitt pedagogiske arbeid. Ikke fire små satsningsområder, åtte timer i uken, slik Agderprosjektet mener det skal være.
Nå har regjeringen skjerpet pedagognormen, hvor flere barnehagelærere skal inn barnehagen fordi vi «er faglige eksperter på å få barna våre til å leke, utvikle seg og trives.», etter regjeringens egne ord. Det er et paradoks at det satses på flere barnehagelærere, men det er læringsprogrammene som skal gjøre jobben. Hvorfor ikke bruke kompetansen barnehagelærerne allerede har?
Den norske barnehagetradisjonen og verdigrunnlag bygger på at leken er det sentrale i barnehagen. Det å pakke inn et læringsprogram og kalle det for «lekende læring», gjør ikke programmet automatisk om til lek! I 2016 sto en samlet barnehageprofesjon og skapte et opprør mot politikerne.
På tide å legge tilliten tilbake
Les også: For mye, for tidlig
Regjeringen ville at alle 5-åringer skulle språktestes og kartlegges, og de ville innføre en språknorm i barnehagen. En ny Rammeplan for barnehagen var på vei, og læring så ut til ta over plassen. Barnehageopprøret ble vellykket, flertallet på Stortinget ble overbevist og lekens plass ble bevart. Å skape et læringsopplegg, og pakke det inn som «lekende læring», er derfor provoserende. For meg føles det nesten som et salgstriks.
Kjære politikere. La samfunnsøkonomene tar seg av økonomien. Det er barnehagelærere og dyktige medarbeidere over hele landet som er med på livsreisen sammen med barna!
Agderprosjektet viste at barnehager som allerede er gode, gjorde det like bra på skolen som de barna som måtte gjennomgå programmets ukentlige åtte timer. Gi oss i barnehagene noen av millionene samfunnet bruker på læringsprogrammer og språkkartlegging, så skal vi ivareta alle de syv tverrfaglige fagområdene i Rammeplanen for barnehagen. Det er på tide å legge tilliten tilbake i barnehagelærerens og barnehageprofesjonens hender!