Legg ned PST!

Nei, jeg skriver ikke dette fordi jeg ikke mener at det finns ekstremistiske miljøer som bør holdes under oppsikt av samfunnet. Det handler om at PST gjennom sin komplette inkompetanse aktivt bidrar til å øke faren for terrorangrep i Norge.

Jeg skal starte med å fortelle min historie om “infiltratøren” Christian Høibø. I 2003 kom Israels statsminister Ariel Sharon på besøk til Norge. I stedet for å møte han i Oslo, hvor han nok visste at det ville blitt dratt i gang store demonstrasjoner, tok daværende statsminister Kjell Magne Bondevik imot han i sin hjemby Molde. Sharons besøk ble bare kjent kort tid i forveien, og det å komme seg til Molde på egenhånd framsto som lite aktuelt for en fattig student som jeg var den gangen. Men så fikk jeg en mail om at en som het Chris (det fulle navnet og etternavnet kjente jeg ikke), som jeg ikke visste hvem var fra før, hadde klart å organisere en buss for aktivister til og fra Molde til en latterlig lav pris, så da meldte jeg meg på. Han hevdet selv at han hadde fått turen sponset av NRK. I ettertid skjønner jeg at burde ha tenkt på dette som helt usannsynlig. Men hva var egentlig alternativet? At Høibø, som framsto som en enda fattigere student enn meg, hadde betalt av egen lomme? At jeg nå skjønner at Moldeturen trolig reelt var sponset av PST, overgikk totalt min paranoide fantasi. Jeg tenkte ikke engang på muligheten av at PST ville bidra aktivt til at venstreaktivister som ellers ville blitt hjemme i Oslo, kom seg over fjellet for å være med på å demonstrere mot Israels forbrytelser mot palestinerne.

Høibø brukte turen i stor grad til å promotere seg selv i media, og det var vel greit tenkte jeg siden han jo hadde fikset en så billig tur for oss som ville protestere mot Sharons besøk. Om Høiby hadde et genuint politisk engasjement for saken eller et mer narsissistisk ønske om selv å stå i medias fokus, ble for meg og andre på bussen ganske likegyldig. Som vi ser er det helt feil å kategorisere Høibø som en infiltratør på venstresida. Han var en organisator som fikk ting til å skje som ellers ikke ville skjedd. Når dette skjer på initiativ fra en som politiet har plassert i miljøet, kalles det å være en provokatør. Men siden ingen på bussen var interesserte i noe annet enn fredelig demonstrering mot Sharon, skjedde ingen skade ved at jeg og flere andre fikk PST-sponset Moldetur. Hvis vi ser bort fra at PST ved sin bruk av Høibø som informant blant ikke-voldelige venstresideaktivister her begikk et lovbrudd ved å vise total forakt for instruksen om ikke å drive politisk overvåking av ikke-voldelige venstresidemiljøer, kunne dette bare vært en komisk historie.

Men dessverre stoppet ikke historien der. Som vi nå har forstått har “infiltratøren” Høibø tatt turen videre til den ekstreme høyresida. Og i dag forteller tidligere leder i Norwegian Defense League at Høibø der var med på å bygge opp organisasjonen. Her snakker vi om en organisasjon som har eksplisitte bånd til voldelige høyreekstremister i andre europeiske land. Det er enn organisasjon som sprer den samme typen konspiratorisk hatretorikk mot muslimer og den politiske venstresida som den som lå til grunn for terroraksjonen 22. juli.

Demonstrasjonsturer til Molde oppstår av seg selv. Det gjør heller ikke spredning av rasistisk hatretorikk. Organisering er kjernen i all politisk virksomhet. Og her har altså PST bidratt til å sponse og støtte oppbygginga av en organisasjon som sprer en ideologi som inspirerer til terror og drap. At PST etter dette kunststykket, og på tross av all konkret erfaring, opprettholder sin trusselvurdering om islamister som den største terrortrusselen mot Norge, bidrar bare til å understreket poenget om at vi her har å gjøre med en institusjon som er så totalt inkompetent at den bidrar til å øke heller enn å redusere farene for politisk vold og terror i Norge.