Fastlegen din har det ikke bra. Det er et sjukdomstegn vi bør ta på alvor. Særlig vi som liker at legen ikke skal ha egne plager og spesielt ikke noe de ikke har noen medisin mot. Fastlegene lekker i begge ender, og alle skjønner hvor alvorlig det er. En haug av dem skal snart gå av med pensjon, inn burde det komme friske og raske folk i hvite frakker uten kroniske plager. Men slik er det ikke. Den veien er det også lekk. De som begynner som fastleger, slutter etter hvert, de også. De som går på medisinstudiene nå, nekter å begynne, slik studentene i Trondheim har sagt denne uka. «Trønderopprøret», der 12 fastleger og lektorer på NTNU roper høyt for å stoppe lekkasjene, sier det samme. Det er fjellreventilstander i Helse-Norge.
Fastlegekrise: Hvem skal være legen din om fem år?
For de jobber seg i hjel! På dårlig timelønn! Hvis du googler lønna til fastlegenaboen din, vil du kanskje fnyse av den forrige setningen. Men hvis du visste hvor mange timer naboen din jobber for den høye lønna, hadde du ikke laget lyden fnys likevel. I tidsbruksundersøkelser som er gjort, jobber de fleste fastleger nå 55 timer i uka. 7,5 timer mer hver uke enn for bare fire år siden. Hvordan kan det ha seg, tenker du kanskje? Jeg føler at fastlegene stadig vekk ikke er på jobb og at de heller er på hytta eller går på ski i marka midt i uka. Men nei, selv supergullfastlegen Skavlan bruker natta eller lørdagene sine på papirarbeidet som har hopet seg opp i løpet av uka. Fastlegen skulle ved ordningens start i 2001 håndtere pasientlister på 1500 pasienter, nå klarer de knapt å følge opp 1000. For når sykehusene kutter ned på sekretærene og legene der får mindre tid med pasientene, er det fastlegen vi pasientene blir henvist til. Plutselig er fastlegen din også indremedisiner, psykiater eller kreftlege og har ansvaret for å følge deg opp for tykktarmskreft etter retningslinjer der de må lese seg opp på 1000 sider uten å få flere tilførte midler.
Slutt å sutre, tenker folk, legene har jo fastlegeordningen, en garantert inntekt fra staten. Folk slutter jo ikke akkurat å føle seg uvel, snarere tvert imot. Folk føler det er noe alvorlig galt hele tida. Men da kan vi jo alltids ringe legene på de nye appene som det reklameres for over alt. Leger du kan snakke med på video. For et par hundrelapper kan de gi deg både rekvisisjon til MR, resepter eller henvisninger til spesialister. Jeg har lastet ned appen Kry for lenge siden. Jeg har også notert meg at jeg når som helst kan rase inn til dr. Dropin, uten lang ventetid. På hjemmesiden deres kan jeg se et smilende barn få sjekket øret. Det er alltid mange smilende barn på disse tjenestene. Leger som sitter på gulvet hjemme hos deg og leker med din sjuke unge, mens foreldrene lettet sitter i hjørnesofaen og ser på. Lykkelige over at disse private tjenestene finnes. Nå skal ikke jeg være den som roper høyest. I podkasten vår «Tusvik & Tønne» har vi hatt annonsører av denne typen, som vi har skamrost opp i skyene.
Særlig fordi du kan ha en videosamtale med norske leger hvis du er i utlandet og trenger at en lege ser om du må ha medisinsk hjelp. Men etter at en lytter sendte meg linker med kronikker der skeptikerne taler, ble jeg usikker. De kommersielle aktørene er avhengig av fornøyde kunder, det er altså viktigere å gi det pasienten ønsker enn det som er medisinsk riktig. Og både du og jeg vet hva vi ønsker av legen: penicillin! Helprivate aktører overdriver bruken av antibiotika. Alle vet at det er livsfarlig!
Helsevesenets husmødre: Det vi fastleger ønsker å styre med er nettopp deg!
Hvorfor har ikke fastlegene kommet disse folka i forkjøpet? Hvorfor har ikke legekontoret mitt lenger åpningstid eller mulighet for å gi meg en videosamtale? For disse appene og legene du kan droppe innom, avlaster ikke fastlegen, dessverre. Snarere tvert imot. De må som regel henvise deg til fastlegen for ytterligere konsultasjon. Enkle ting som øyekatarr kan være hornhinnebetennelse og trenger en annen behandling. Det du har gjort er å ringe en lege, betalt 350 kroner, for å få vite at du påfølgende dag må gå til legen for å få sjekka det ordentlig. Dobbel utgift, altså. Det er hurtigløsninger med mangelfull diagnostisk kvalitet som dermed fører til økt press på fastlegen igjen, som må fullføre det legen på appen startet. Ikke rart fastlegen er en art som snart har dødd ut. En totalt overarbeidet person på grunn av Nav-erklæringer, lange førerkortattester, korte erklæringer til videregående elever som må innom kontoret fordi Torbjørn Røe Isaksen har sagt det, og en svangerskapskontroll med en dame fra Afghanistan og så får du ikke tak i tolken. I et slikt miljø vil du så å si aldri få øye på en fjellrev.
I Sverige, der disse tilbudene florerer, er det påfallende mange stockholmare som bruker disse tjenestene. Det er tydeligvis en luksus hypokondere light kan unne seg i urbane strøk. Der fastlegen din her hjemme vet at du er en person som ber om MR hele tida, men egentlig ikke trenger akkurat den scannemetoden, ramler det folk inn på sjukehusene som stjeler plassen til dem som virkelig trenger en sjekk i trommelen. Helse er god butikk. Det er alltid mulig å tjene penger på at folk er, eller tror de er, syke. Sånn sett er det et marked med enorm etterspørsel, og dermed trenger man også en silingsfunksjon for ikke å overflomme helseinstitusjonene med folk som er engstelige, men friske. Fastlegeordningen er en slik silingsfunksjon. Helseappene kan i første øyekast virke som en slik siling de også, men kan ha motsatt effekt. Om appene også får refusjon fra offentlige midler, kan man tenke seg at det blir enda mindre penger til fastlegeordningen og ytterligere press på tid og økonomi til god og pasientsikker drift av fastlegekontorene, som igjen fører til lav rekruttering, som fører til enda færre leger, og som fører til mer press på dem som står igjen. Artsmangfoldet forsvinner.
Det viktigste er at fastlegen ønsker seg mer tid med pasienten. De kan godt være selvstendig næringsdrivende som nå, siden undersøkelser viser at da jobber de mer effektivt. Økte arbeidskrav møter alle i det offentlige helsevesenet dessverre. Fastlegene kan ikke forvente at de får mer i lønn enn sykehuslegene og få mindre arbeidsmengde. Det må legges til rette for at fastlegen får tilbake en arbeidshverdag som gjør at de klarer å opprettholde egen fysisk og mental helse slik at de faktisk er fastlegen din også om to eller fem år. Livreddende tiltak på den utrydningstruede arten er nødvendig nå, koste hva det koste vil.