Ytringsklima

Tirsdag ble No hate-kampanjen «Rusken på nett» sparket i gang. Målet er å rydde landets kommentarfelt for hat og ta de gode diskusjonene tilbake.

Initiativtakerne bak kampanjen ønsker å starte en grasrotbevegelse som rydder opp og bidrar til en offentlig debatt som er åpen for alle.

Aksjonen har bred oppslutning fra frivillige organisasjoner, næringsliv og politikere – med statsminister Erna Solberg i spissen. Det er bra. Vårt felles ordskifte er en verdifull del av demokratiet. Det trenger beskyttelse.

Dessverre er denne aksjonen et høyst nødvendig tiltak. Flere aviser, også Dagsavisen, har stengt kommentarfeltene fordi debattformen der bidro til skremme folk fra å delta, snarere enn å mobilisere til en respektfull og saklig samtale.

Mandag kveld fortalte ordfører Ane Mari Braut Nese fra Høyre til Klepps kommunestyre hvordan anti-bompengeaktører har truet og angrepet henne og familien hennes på grunn av uenighet om bompenger. Slike angrep på politisk valgte ledere er avskyelig og fullstendig uakseptabelt.

De fleste forstår dette. Dessverre har Arendalsuka ikke tatt alvoret inn over seg. Der i gården har man valgt å la både Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), som måtte fjerne sin bod etter slagsmål i fjor, og Alliansen, som sprer antisemittisme og voldsretorikk, få ha stand under Norges største demokratifest, som går av stabelen i august.

Det er trist. Arendalsuka burde hatt mot til å si nei til hatefulle organisasjoner som lever av å spre forakt og som presser andre til taushet. Det er nemlig ikke slik, som enkelte later til å tro, at det å slippe slike aktører til utvider ytringsfriheten. Det er det motsatte som skjer. En debatt som inkluderer hatefull, truende og voldelig retorikk bidrar til å gjøre ytringsrommet trangere for svært mange, ikke minst minoriteter. Arendalsuka trenger en rusken-aksjon i egne rekker.