Vi må lære hele livet

Kompetansereformen må følges opp med en enda bedre statlig finansiering.

Livslang læring er stikkordene for regjeringens kompetansereform. Det må bli slutt på at vi først utdanner oss og så jobber etterpå. Nå må stadig flere av oss jobbe og utdanne oss hele livet. Stadig flere bedrifter melder om et udekket kompetansebehov. Regjeringens nye reform består av flere tiltak som allerede er satt i gang, men det signaliseres også nye grep i tida framover.

Kravet om at du må studere minst 50 prosent for å få støtte i Lånekassen blir fjernet. Det skal gis tilleggslån til livsopphold for voksne som vil fullføre videregående skole, og det blir enklere å ta opp lån for de over 45 år. Det kommer seks nye bransjeprogram for kompetanseutvikling. Fagskoler skal også kunne tilby korte tilbud som arbeidslivet etterspør. Regjeringen varsler at det neste år skal komme en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Denne strategien burde allerede ha vært på plass.

Livslang læring har vært debattert i flere år. Regjeringen tar utgangspunkt i en utredning fra et ekspertutvalg. I stortingsmeldingen står det mye positivt, men som så ofte i slike meldinger er det lite forpliktende å lese. De konkrete svarene må vi dessverre vente på til de årlige statsbudsjettene.

Men det er å håpe at regjeringen allerede i mai kan innfri når revidert nasjonalbudsjett legges fram. Koronakrisen har nemlig ført til at behovet for omskolering er stort for mange arbeidstakere som enten mister jobb eller har fått en mer utrygg jobbsituasjon. Frisører og reiselivet ble derfor klokelig inkludert i de nye bransjeprogrammene.

Men dette er ikke nok. Kompetansereformen må følges opp med en enda bedre statlig finansiering. Dette bør bygges opp i nært samarbeid med arbeidslivets parter. Uten bedre finansiering og bedre rettigheter for den enkelte arbeidstaker blir det en kompetansereform på sparebluss. Det er en dårlig investering for framtida. Livslang læring må gis et konkret og fleksibelt innhold.