«Den generelle befolkningen må ha gode hostevaner og håndhygiene», sa Line Vold, avdelingsdirektør for Folkehelseinstituttet, under Debatten på NRK før helgen.
Det er viktig å holde fast ved de enkle, kloke rådene om smittevern når Norge nå skal møte den potensielle faren for stor spredning av coronaviruset.
Aller mest har vi frykten å frykte.
Norske helsemyndigheter, fra helseminister Bent Høie (H) og ned, skal ha stor ros for sin pedagogiske ro og balanserte kommunikasjon. De inngir en enorm tillit. Landets befolkning er i de beste hender.
Særlig helsedirektør Bjørn Guldvog har framstått forbilledlig.
Rolig og saklig har han, og hans kollegaer i helsenorge, pekt på fakta. På et virus som ikke er svært aggressivt, som gir mild sykdom. Og som hardest rammer de som av ulike grunner har redusert motstandskraft. Slik også en normal sesonginfluensa gjør.
Folk i Norge har i alminnelighet god helse, vi har et av verdens beste helsevesen og infrastruktur til å takle vanskelige og utfordrende situasjoner som nå.
Derfor har oppfordringen om solidaritet vært så sentral: At vi ikke lar vår egen uro bli et kollektivt problem ved at vi fyller opp kapasiteten på 113 og fysisk møter hos fastlege og legevakt, slik at de som trenger hjelpen mest ikke får den.
For de som har villet lytte, har norske myndighteter evnet å dempet frykten med sin håndtering av det som for lenge har sett ut som en krise.
Når det faktisk begynner å bli en reell krise, er vi allerede på panikkens rand.
Ansvaret for dette må mediene ta. Nesten hele verktøykassa med virkemidler er brukt. Helsedirektør Guldvog var i samme NRK-program kritisk til deler av mediedekningen. Det samme var også andre helsefagfolk.
Tall som er egnet til å skape stor frykt, er brukt feil. Det er en vanskelig balansegang mellom publikums berettigete informasjonsbehov og å vinne den tabloide klikkrigen.
Men tråkker mediene feil her, bidrar de og vi faktisk til å skape det største problemet.