I Klassekampen lørdag blir to av Oslo Arbeiderpartis toppkandidater til Stortinget spurt om hva de mener om et av byens og landets viktigste helsepolitiske spørsmål. Titalls milliarder skal investeres i nytt sykehus i Oslo.
De svarte «vet ikke». Vi finner det oppsiktsvekkende.
Les også: Styrer mot kampvotering om sikker stortingsplass: Nå blir AUF joker (+)
I 2016 vedtok Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sjukehus og i stedet bygge nytt ved Rikshospitalet på Gaustad. I tillegg ble det vedtatt å bygge nytt lokalsykehus på Aker for Groruddalen.
Det er snart fem år siden. Og selv om det av regjeringen er bestemt at Ullevål skal legges ned og tomta selges, raser fortsatt debatten. Grasrota i Oslo Arbeiderparti vil nemlig bevare Ullevål, stikk i strid med det partiets lokale og nasjonale ledere har gått inn for.
Oslo-partiet krevde for halvannet år siden en ny utredning. Den kom aldri.
Oslo Arbeiderpartis to fremste kvinnelige kandidater, vararepresentant til Stortinget Zaineb Al-Samarai og varaordfører Kamzy Gunaratnam, kjemper nå en hard nominasjonskamp internt i partiet. Begge ble spurt av Klassekampen om Ullevål bør bevares. Vår tids største spørsmål for Oslo, byen de ønsker å representere i nasjonalforsamlingen. Ingen av dem har tatt stilling.
De vet ikke. Men en rekke Oslo-lag våger å si sin mening, og krevde i forrige uke at Ullevål skal beholdes.
Les også: Interne stridigheter i Oslo Ap: Fylkeslederen trekker seg fra kampen om sikker stortingsplass (+)
Spørsmålet om Ullevål er svært betent. Men det er i de vanskeligste spørsmålene man trenger ledere. Senterpartiet har bevaring av det gamle sykehuset som sin viktigste sak i byen. Og med Jan Bøhler i førersetet fosser partiet nå fram.
Vi mener det er bekymringsverdig at Arbeiderpartiets kandidater stiller til valg og ikke kan svare sine velgere på hva de mener om et så viktig spørsmål. Å tvile seg fram til et standpunkt, og bruke tid, kan være en styrke.
Men som ledende politikere med nasjonale ambisjoner, mener vi det er en selvfølge at man tar stilling. At man ikke gjemmer seg bak en utredning som ikke ble gjort, eller ikke våger å si sin mening av valgtaktiske grunner. «Vet ikke»-kandidater overbeviser ingen.