Alarmen går. Men dette er ingen lokal sak. Brannene har globale konsekvenser.
«Det er en internasjonal krise. Vårt hus brenner», skrev Frankrikes president Emmanuel Macron på Twitter torsdag. Skogene i Amazonas er våre lunger. 20 prosent av atomsfærens oksygen produseres der og de enorme områdene binder enorme mengder av den viktigste klimagassen, karbondioksid. Når et rekordantall branner nå herjer de enorme skogområdene, er det livsfarlig.
Macron ønsker å gjøre brannene til en hovedsak under helgas G7-toppmøte i Frankrike. Utspillet underbygger dramatikken i situasjonen, som fryktes å komme ut av kontroll. FN har også uttrykt stor bekymring.
Men Macron møter motstand fra Brasils ytre høyre-president Jair Bolsonaro, som slår ut med armene og sier at de ikke har kapasitet til å slukke brannene. Områdene er for enorme. Han har også hevdet at rapportene er overdrevne. Presidenten benytter nå katastrofen til å skape splid og bygge oppunder egen posisjon og nasjonalisme. Bolsonaro gikk til valg på en større utnyttelse av Amazonas. Norske Regnskogfondet kobler de rekordmange brannene til maktskiftet i landet og påfølgende mangel på kontroll.
Bolsonaro anklager Macron for kolonialisme og har tidligere hevdet at Parisavtalen, der Amazonas er sentral, truer Brasils suverenitet. Han har gått langt i å hevde at ideelle miljøorganisasjoner står bak brannene. Angivelig som hevn for kutt i tilskudd.
Munnhuggeriet er det aller minst konstruktive utgangspunktet for å løse krisen. Den prekære situasjonen krever internasjonal samhandling, men blir dessverre heller et bilde på hvordan framveksten verden over av reaksjonære høyrekrefter og nasjonalisme, lammer fellesskapets evne til å løse problemene. Det er nedslående.
Hvis ikke formanende ord og argumenter vinner fram, må Norge og andre land umiddelbart sette makt bak kravene i de pågående handelsforhandlingene for å få Brasil til å ta til fornuften, for oss alle.