Arbeidsmiljøloven ble nemlig endret slik at 72 år ble alminnelig aldersgrense i privat sektor. Staten har vært unntatt, men nå foreslår altså regjeringen en likebehandling på dette punktet. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at den alminnelige aldersgrensen er 72 år.
Derfor er det på høy tid at også staten følger etter på dette punktet.
Les også: «Bruk noen hundre milliarder på næringslivet. Få fart på Norge»
Pensjonsreformen har ført til at noen står lenger i arbeid mens andre velger å gå av allerede fra fylte 62 år. Samlet sett har gjennomsnittlig avgangsalder økt. Flere arbeidstakere enn før står lenger i jobb, og mange kombinerer tidligpensjon med arbeid i noen år. Reformen virker etter sin hensikt.
Men det er noen skjær i sjøen. Nå er det færre arbeidstakere som ser for seg å stå lenge i jobb. Det kan vi lese ut av årets seniorpolitiske barometer. I snitt er ønsket pensjonsalder nå 65,2 år.
Arbeidstakere flest ønsker å slutte ett år tidligere enn det som var tilfellet i 2015.
Les også: Høie om vaksineringen: – Til sommeren kan vi få en mer normal hverdag
Effekten av pensjonsreformen synes i stor grad å være tatt ut. Derfor trengs det en mer aktiv seniorpolitikk på mange plan. Seniorer er en ressurs som må utnyttes bedre. Norge trenger nemlig flere hender i arbeid for å møte eldrebølgen. Det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Samtidig må Norge som nasjon forvente lavere inntekter fra oljen.
To av tre spurte mener det er rimelig at folk må stå lenger i jobb når levealderen øker, men i virkeligheten er det forskjell mellom liv og lære. Det er spesielt urovekkende å registrere at seniorene har størst arbeidsglede.
Den yngre garde er mer tilbøyelig til å ønske seg tidlig avgang fra yrkeslivet.
Dette bør være et tankekors for dagens unge som, med en slik innstilling, vil få en enda større utfordring med å finansiere og trygge framtidens velferd.