Valgkamp til ettertanke

Lokalvalget 2019 er historie. Lærdommen av denne valgkampen er nedslående.

Vi må i hvert fall kunne si at den handlet for mye om dem som ikke er på valg. Om politikere som holder til i Oslo, på Stortinget. Det ble et for riksorientert valg. Det er en påstand som er lite kontroversiell. Sånn ble det når landet fikk et bompengespørsmål i fanget midt i valgkampen og som endte med at statsministeren måtte stille kabinettsspørsmål til egen regjering. Men det skyldes ikke bare omstendighetene at nasjonale spørsmål skygget for lokale saker. Det er også et strukturelt problem.

I går satt sannsynligvis rundt halvannen million nordmenn hjemme. Det er et åpenbart demokratisk problem. Partienes og kandidatenes legitimitet svekkes. Lokalvalg mobiliserer på konkrete, nære saker. Tor Bjørklunds analyse av kommunevalgene fra 1995 til 2015 viser at lokale saker er mye mer avgjørende for velgernes valg av parti enn rikspolitiske spørsmål. Partier – og medier – som forsøker å gjøre kommunevalg til et slags stortingsvalg, bidrar derfor til å svekke lokaldemokratiet.

Det er noen sentrifugalkrefter som virker og som gjør at mediedekningen konsentreres rundt de store navnene i politikken. Det virker å være en slags medial tyngdelov. Dagsavisen er ikke mindre skyldig i dette enn noen andre. Den dominerende offentlige samtalen er nasjonal. Drevet av TV og store, riksdekkende aviser. Det er for få lokale offentligheter. Og i sum så er det mest trolig vanskelig å bli klok og opplyst om de reelle politiske motsetningene i kommunen din. Legger vi til mangelen på oppmerksomheten rundt politikk på fylkes- og bydelsnivå i ligningen, blir poenget enda tydeligere.

Ansvaret er alles og ingens, men det er et faktum at oppslutningen rundt lokalvalg er for dårlig. Vi ser likevel få tegn til at rikspolitikerne tar dette på alvor og prøver å ta et steg tilbake eller til side slik at valgkampen faktisk kan handle om lokale politikere og saker. De trives alene på scenen. De stjeler fokuset, og bør reflektere mer over egen rolle. For det er altså partienes primære oppgave å stille kandidater til valg og få innbyggerne til å stemme. Dette gjøres det en for dårlig jobb med. Og de får lite hjelp av mediene.