Tirsdag bestemte regjeringen å holde fast på de strenge koronatiltakene. Samtidig ble strategien for å møte smitten justert. Det nye målet er å undertrykke og slå ned pandemien. Fram til nå har strategien vært å bremse utviklingen for på den måten å få en flatest mulig kurve.
Det har kommet klart til syne at regjeringen og Helsedirektoratet har valgt en annen tilnærming enn det som har vært rådet fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Fra instituttets side var anbefalingen å vente til over påske, for å kunne høste erfaringer fra de igangsatte tiltakene før det foretas et strategivalg. I tillegg kan vi lære mer av andre land og muligens få flere vitenskapelige resultater på bordet. Men her valgte altså regjeringen en mer offensiv linje, og helseminister Bent Høie er forbilledlig klar på at det bare eksisterer en plan – regjeringens.
Det kan stilles spørsmål ved om den nye målsettingen er for ambisiøs når den bare i beskjeden grad følges opp av nye tiltak. Det har riktignok kommet nye råd om å holde enda mer avstand og maksimal gruppeansamling, men hovedlinjen i tiltakene ligger altså fast. Det hører med til historien at helseministeren også varsler ytterligere økt kapasitet i helsetjenesten, for å være på den mer sikre siden.
Det kan virke forvirrende på folk flest at det er sprik mellom de helsefaglige rådene og avgjørelsene som tas i Helsedirektoratet så vel som i regjeringen. Men slik er det ofte i de fleste saker som er på myndighetenes bord. Flere råd må veies opp mot hverandre, og så må de ansvarlige på toppen trekke konklusjonene. Da er det samtidig en styrke for demokratiet at de faglige rådene er offentlige og dermed kan problematiseres.
Folkehelseinstituttet er en uavhengig fagmyndighet. FHI-sjef Camilla Stoltenberg skal utelukkende være lojal mot sitt fag. Instituttet kan ikke instrueres av helseministeren. Og godt er det.