Tull, tull, tull

Det måtte bli brudd i forhandlingene mellom arbeidsgiverne i Norsk Industri og Fellesforbundet.

Arbeidsgiverne i Norsk Industri og leder Stein Lier-Hansen gikk til årets lønnsoppgjør med utgangspunktet «null, null, null». De har ingenting å gi. Ikke ei krone til noen sentralt og bedriftene oppfordres til heller ikke å gi noe lokalt. Til tross for at mange næringer går svært godt også i krisetid.

Les også: Fellesforbundetsleder om lønnsoppgjøret: – Hva NHO-sjefen mener, driter jeg i

Det måtte bli brudd.

Det er på randen til useriøst å møte sin forhandlingsmotpart med et slikt utgangspunkt. Det hører til lønnsforhandlingenes ABC, det hører til spillets grunnleggende regler, at de skal være reelle. Uansett kontekst og situasjon så skal det virkelig forhandles.

Å legge arma i kors og si nei, er ikke reelle forhandlinger.

Norsk Industri undergraver på denne måten tilliten i den suksessrike norske modellen. Det er høyt spill av Lier Hansen, og det er svært uheldig. 

Ja, korona er krisetid, og alle må være forberedt på å bidra, men det vil også komme framtidige kriser og utfordrende tider for Norge og norsk industri, og det er egentlig uhørt hvis holdningen på arbeidsgviversida skal være at det da ikke skal forhandles.

Definisjonsmakten av når det er grunnlag for forhandlinger, kan ikke og skal ikke være den ene partens privilegium.

Les også: Slik vil riksmekleren forsøke å løse folken

Fellesforbundets forhandlingsleder Jørn Eggum hadde knapt noe annet valg enn å bryte av mandag, kun etter noen timers samtaler. I et kriseår der man trenger samarbeid og god tone mellom partene, har man nå skapt et unødvendig høyt konfliktnivå. Ansvaret for dette ligger ikke hos arbeidstakerne.

Alle har vært innstilt på at årets lønnsoppgjør måtte bli moderat.

Partene burde møtt hverandre med dette ydmyke, ansvarsfulle utgangspunktet. Dessverre har Norsk Industri ødelagt det gode utgangspunktet de selv hadde i forhandlingene med en provoserende lite imøtekommende holdning.