Toppsjefer uten magemål

Regjeringen må ta sterkere grep om lønnsutviklingen i selskapene hvor staten er eier. Det holder ikke med formaninger.

Årets lønnsoppgjør blir mer utfordrende enn på lenge. Den økonomiske nedturen etter pandemien er naturlig nok årsaken. Lønnsoppgjøret er derfor klokelig utsatt til høsten. Bildet er fortsatt uklart og utsiktene usikre. Men det synes allerede nå tydelig at det blir et magert lønnsoppgjør.

Da er det nedslående å registrere at topplederne i selskapene hvor staten er stor eier har forsynt seg godt av fjorårets lønnskake. Magemålet mangler.

Equinor-sjef Eldar Sætre hadde i fjor en lønn på nær 15,3 millioner kroner. I snitt tjener en toppleder i et statseid selskap over seks ganger mer enn en vanlig arbeidstaker. Disse topplederne fikk 3,7 prosent mer i lønn, mens snittet i arbeidslivet for øvrig var en økning på 3,4 prosent.

Tirsdag la næringsminister Iselin Nybø (V) fram statens eierskapsmelding hvor vi kan lese følgende om lønningene til sjefene i de aktuelle selskapene: «Godtgjørelse til ledende ansatte er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og hensynet til moderasjon ivaretas».

Det første momentet er nok riktig, men de to andre stemmer slett ikke med virkeligheten. Regjeringen må derfor ta sterkere grep om lønnsutviklingen i selskapene hvor staten er eier.

Det holder ikke med formaninger.

Prognosemakerne i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har kommet med anslag for utviklingen i kjølvannet av korona-krisen. Her spås det en lønnsøkning i år på mellom 1,5 og 2,0 prosent og en prisstigning som er noe lavere.

Lite rom for å komme i pluss, altså.

LO krevde i utgangspunktet økt kjøpekraft til alle. Dette er et krav som ifølge Fellesforbundets Jørn Eggum fortsatt «står seg». Industriens tåleevne må legge malen for de øvrige lønnsoppgjørene. I denne situasjonen må alle vise moderasjon. Toppledere så vel som sykepleiere.

Alternativet er nemlig at enda flere arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter forsvinner.