Tankevekker i rettssalen

Rettssaken mot Laila Bertheussen i Oslo tingrett går sin gang. Saken er oppsiktsvekkende og mangler sidestykke i nesten hvilken som helst kontekst.

Aktoratets indisierekke blir sterkere og sterkere. Tvilen som kan redde den tiltalte, virker å bli stadig vanskeligere å etablere for forsvarerne. Påtalemyndigheten og PST sitter med svært gode kort, ikke minst når det gjelder digitale spor og bevis.

Dette gjør rettssaken svært tankevekkende.

Les også: Ap krever svar: – Hvis Erna Solberg har visst om bekymringsmeldingen er det en skandale

Også tiltalte og mennesker vedkommende har vært i kontakt med, har rett på et privatliv. Det er en menneskerett.

Poenget gjøres i Aftenposten denne uka av professor Petter Bae Brandtzæg. Han peker på hvordan Bertheussens private helseapp, nettsamtaler og googlesøk legges fram som bevis, og mener saken mot eks-justisminister Tor Mikkel Waras samboer viser til fulle hvor lite privatliv vi har i vår tid.

Alt vi gjør etterlater spor.

«Økende bruk av digitale persondata i retten reiser imidlertid viktige spørsmål om personvern», skriver Brandtzæg.

Anklagen mot Bertheussen er alvorlig, hun står tiltalt for angrep på demokratiet vårt. Og alle er tjent med at forholdene bevises og at rett gjerningsperson dømmes. Samtidig er mengden informasjon som ligger på en moderne smarttelefon overveldende, og dataene kan skape fortegnede bilder av den tiltalte hvis disse brukes selektivt.

Dette er en vanskelig balansegang.

Les også: Bertheussen ble grillet om printer og så datteren vitne fra London

Vi lever digitale liv, og Bertheussen-saken har vist hvor detaljert et menneskes gjøren og laden kan dokumenteres gjennom mobiltelefonen. Det dystopiske overvåkingssamfunnet er i praksis en realitet. Det er på mange måter skremmende hva myndigheter kan finne ut om deg.

Digitale spor blir i takt med samfunnsutviklinga også mer og mer sentrale i rettspleien.

Er rettssystemet skolert med kompetanse til å kunne vurdere denne nye typen bevis? Brandtzæg viser til en amerikansk undersøkelse som viser at systemet ikke er godt nok rustet til å håndtere saker med komplekse databevis. Professoren tviler på at vi er noe bedre skikket i Norge.

«Teknologi tilbyr nye muligheter for rettshåndhevelse, men dessverre også økende grad av kontroll og overvåking over borgere», skriver Brandtzæg. Det er ord til ettertanke.

Les også: Ap krever svar fra Solberg om Bertheussen-varsling