Som leder av KrF var Knut Arild Hareide en markert og framsynt politiker. Det var synd for partiet og for Hareide personlig, at han tapte kampen om partiets veivalg til den politisk langt svakere Kjell Ingolf Ropstad. Hareide tok konsekvensen av nederlaget ved å trekke seg som partileder. Det var en riktig beslutningen som står seg godt i ettertid.
De fleste tok det for gitt at Hareides avgang som partileder var et skritt på vei ut av rikspolitikken. Forbauselsen var derfor stor da han sa ja til å bli statsråd i Erna Solbergs regjering. Hareide hadde ikke bare jobbet hardt for å skifte ut Erna Solberg som statsminister med Ap-leder Jonas Gahr Støre. Han hadde også stemt mot Granavolden-plattformen som er grunnlaget for regjeringens arbeid. Beslutningen om å bli statsråd står seg dårlig i ettertid.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Hareide som samferdselsminister er en blek utgave av den Hareide velgerne ble kjent med da han var partileder. Hans tidligere klare tale er erstattet med mumling, og handlekraft med passivitet.
Det så vi i hans kommentarer til ferjeprisene på Vestlandet og Widerøes varsel om å annullere hundrevis av flyreiser i Nord-Norge. Hareide mumlet noe om at dette byr på utfordringer. Men han er i prosess og dialog med partene. Dette er for dårlig. Vi hadde trodd at samferdselsminister Hareide ville ha skåret igjennom og lovet et opplegg som gjorde at folk hadde råd til bruke ferjene, og at reisende i nord kan ta fly når det ikke finnes alternative framkomstmidler.
Vi har stor forståelse for at fylkene med sin begrensede ressurser ikke har råd til å subsidiere ferjene. Det er også lett å skjønne at Widerøe ikke kan opprettholde flyruter som går med store underskudd. Livsviktig infrastruktur er statens ansvar. Samferdselsminister Knut Arild Hareide må kjenne sin besøkelsestid.
Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) bør også kjenne sin besøkelsestid. Hennes problem er at hun ikke har penger. Jobben som distriktsminister er ren symbolpolitikk.