Svenskesjokket

Det er ikke overraskende. Det er likevel sjokkerende. På en ny måling er nå det ytterliggående høyrepartiet Sverigedemokraterna Sveriges største parti med 24 prosent oppslutning.

Sverigedemokraterna (SD) har sine politiske røtter i nazismen. Det er nå et paradigmeskifte i emning hos broderfolket i øst. SD er for første gang større enn Socialdemokraterna.

Resultatet er klart etter atter en turbulent uke der den betente gjengsituasjonen i Malmø har dominert nyhetsbildet.

Sist helg ble en 15 år gammel gutt skutt og drept på restaurant sentralt i byen, en annen ble alvorlig skadet i angrepet. Nyheten kom på toppen av en rekke drap og eksplosjoner i byen der det uakseptable er blitt normalen.

Urolige svensker flokker seg derfor til Jimmie Åkessons parti. Partilederen har monomant snakket om innvandring, gjengkriminalitet og utrygghet.

Men det handler ikke bare om innvandring og uro knyttet til volden i storbyene Stockholm, Gøteborg og Malmø. Det handler også om at ulikhet utfordrer den svenske samfunnskontrakten.

Få land i verden har en mer galopperende utvikling når det gjelder økonomisk ulikhet enn Sverige.

De rike blir rikere, de fattige fattigere. Tilliten til Folkhemmet og dets grunnlegger Socialdemokraterna er nesten borte. Den er erstattet med tro på ytre høyres løsninger.

Sverige for svensker. Strenge straffer. Lov og orden. Men også veldig mye politikk som ligner til forveksling på tradisjonelt, svensk sosialdemokrati.

Det er dessverre en sannhet at statsminister Stefan Löfvens parti i sin iver etter makt, og etter å holde SD ute, har gått fra mange sine egne politiske prinsipper.

I koalisjonen med Liberalerna og Centern har Löfven forpliktet seg til å gå bort fra egen sosialdemokratisk politikk, og sånn gitt rom for Åkessons vekst. SD stiger fram som det nye folkepartiet.

Den brede politiske strategien med å holde SD utenfor det gode selskap, koster nå det svenske politiske etablissementet dyrt. Som landets største parti, kan ikke Sverigedemokraterna lenger ignoreres.