Spenningen består

Faren for en fullskala konflikt mellom USA og Iran er avtatt etter at begge land har tatt ett steg tilbake.

Det er svært positivt at president Donald Trump valgte ikke å gjengjelde Irans angrep mot amerikanske baser i Irak natt til onsdag norsk tid.

Hevnangrepet etter drapet på generalen Qasem Soleimani ble mildere enn hva vi kunne frykte. Iran varslet USA om angrepet på forhånd og de iranske rakettene gjorde liten skade.

Verken Iran eller USA er interessert i krig, og løsningen på denne siste runden i konflikten kan ses som en seier på begge sider.

Amerikanerne drepte en av Irans aller viktigste personer og fikk en forholdsvis svqak reaksjon som gjengjeldelse, men Iran kan oppnå et av sine mer langsiktige mål om å svekke USAs tilstedeværelse i regionen. Søndag bestemte Iraks nasjonalforsamling at USA skal ut av landet.

Det vil legge til rette for at Iran kan styrke sin posisjon i Irak.

Men sannheten er at det ikke finnes noen vinnere i denne siste utviklingen i konflikten.

Det kan ikke utelukkes at angrepet mot de amerikanske basene onsdag ikke blir det eneste hevnangrepet. Iranske myndigheter fortsetter med hard krigsretorikk på hjemmebane, og det kan komme krav om en hardere reaksjon.

Fra amerikansk side varsler Donald Trump nye økonomiske sanksjoner mot Iran, en strategi som det er lite sannsynlig at gjør iranerne vennligere innstilt.

I tillegg er det høyst usikkert hva iranske militsgrupper i andre land kan komme til å foreta seg for å hevne drapet på Soleimani.

Generalen var sentral i å bygge opp og styrke iransk innflytelse i regionen. Soleimanis død svekker iranske myndigheters kontroll over disse gruppene.

Den akutte krigsfrykten er dempet for nå, men konflikten mellom Iran og USA er varig trappet opp et hakk. Det gjør verden farligere.