Det er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av.
Denne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende.
Senterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den.
Vedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8?
Om vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner.
Equinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner.
15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent.
Dette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK.
Og at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra.
Vedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet.
Norge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt.
Vedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder.
Her har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?