Å holde seg unna kostbare militæroperasjoner i andre land var et av løftene fra Donald Trump da han gikk til valg i 2016. Kan han likevel bli presidenten som nærmest snubler inn i en krig i Midtøsten?
Utviklingen i forholdet mellom USA og Iran de siste dagene gir grunn til frykt. Opptrappingen skjer etter en langvarig forverring, helt siden USA i fjor brøt atomavtalen med Iran, som ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. USA gjeninnførte tunge økonomiske sanksjoner mot landet, og i forrige måned erklærte Iran at landet ville trekke seg fra deler av avtalen.
Etter nedskytningen av en amerikansk drone tidligere denne måneden toppet det seg. Trump skal ha vært svært nær ved å iverksette et militært angrep mot Iran etter dette. Etter å rådført seg bredt og fått høre at 150 liv kunne gå tapt, stanset han operasjonen. Siden har USA varslet økte sanksjoner igjen, og ordkrigen har fortsatt.
Da Trump ble valgt, var den største frykten hos mange hans uforutsigbarhet. Håpet var at han skulle holdes i tømmene av apparatet rundt ham. I utenriks- og sikkerhetspolitikken ser det motsatte ut til å være tilfelle. Hans nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, er mannen som tidligere har oppfordret til å «bombe Iran».
På den ene siden sier begge parter at de ikke ønsker krig, på den andre siden kommer truslene. Trump trekkes tilsynelatende mellom ønsket om å unngå krig og samtidig framstå som tøff og kompromissløs. Legg til trykket både fra rådgivere internt og fra Israel og Saudi-Arabia utenfra, og man har en situasjon der det skal lite til før situasjonen er ute av kontroll.
Frankrike, Tyskland og Storbritannia er i gang med forsøkene på å få Iran til å innse at det ikke vil være i landets interesse å bryte forpliktelsene i atomavtalen. Samtidig har USAs allierte i NATO og EU tatt avstand fra Trumps linje overfor Iran. De allierte må fortsette å jobbe for diplomati. Alt må gjøres for å unngå at det som er blitt en farlig stillingskrig blir til noe langt mer.