Rødts miljøproblem

Rødt har aldri prioritert miljø og klima spesielt høyt. Før helgen var vi tilbake i vante spor: Partileder Bjørnar Moxnes advarer mot Miljøpartiet de Grønne.

Moxnes mener det kan føre til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele, dersom MDG får for stor innflytelse.

Han advarer mot en politikk som graver grøfter og skaper polarisering. Det er kuriøst å høre en fløypolitiker som Moxnes advare mot polarisering. Særlig fordi det nettopp er han, og ikke MDG, som konstruerer skillelinjer og motsetninger i klimakampen.

I politisk kvarter fredag holdt Moxnes fram bompengesaken og Acer som viktige eksempler på at vanlige folk ikke tas hensyn til i klimapolitikken. Når det gjelder bompenger, er det tydelig at Rødt har kjøpt Frp og FNBs populistiske retorikk. De med aller dårligst råd har ikke bil og reiser sjelden med fly. Ideen om at fattigfolk er de store taperne i bompengespørsmålet, har lite rot i virkeligheten. De som blir mest plaget av dårlig byluft, bor ikke på Bygdøy, Vinderen eller Vettakollen.

Rødt står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker å ha som sine viktigste motstandere i politikken. Men det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. Vi hadde virkelig ikke trodd at den billige retorikken der FNB og Frp skyver fattige folk foran seg i kampen for privatbilismen, ble solgt så enkelt til Rødt.

Bjørnar Moxnes har rett i at klimapolitikken må være rettferdig, og at vanlige folk ikke skal bli taperne i den omveltingen vi står foran. Men verken MDG, SV eller Ap mener noe annet. Når Moxnes fortsetter å påstå dette, er det på sin plass å spørre: Hvem er det som graver grøfter?