Rødgrønne grønne tanker

De rødgrønne viser en vilje til å bruke statens ressurser til å lede samfunnsutviklinga.

Det rødgrønne samarbeidet er skjørt etter snart sju år i opposisjon. Inn mot valget i 2021 er det alles kamp mot alle om å komme i best posisjon. Derfor er det gledelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De grønne kommer sammen og utvikler felles politikk.

Tirsdag la partiene i regi av Tankesmien Agenda fram sine ambisjoner for å omstille til et grønt næringsliv.

Den felles plattformen kommer ett år etter og bygger videre på planen «Grønn vekst for framtida» der det overordna var et prinsipp om en mer aktiv stat. Den norske staten skulle bruke sine voldsomme finansielle muskler, men også stille sterke krav til næringslivet for å få tilgang til ressursene.

Nå har Espen Barth Eide (Ap), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Per Espen Stoknes (MDG) kommet sammen igjen med en mer konkret oppfølger, som peker direkte på hvilke områder staten skal bidra og Norge ta lederskap.

Det pekes på fire grønne oppdrag til industrien: Bærekraftig hav- og landbruk, doble verdiskapinga fra havet, bygge minst 100 ikke-fossile skip og utvikle storskala hydrogenproduksjon – med staten i førersetet. Hydrogen kan bli den nye oljen.

De rødgrønne viser med dette vei. De viser en vilje til å bruke statens ressurser til å lede samfunnsutviklinga.

Partiene vil overstyre markedet, eller heller akselerere det, og få til en helt nødvendig utvikling om vi skal nå våre klimamål. Det er på langt nær gitt at markedet vil evne å reise kapitalen eller se profitt i disse områdene raskt nok til at teknologien utvikles.

Stimuli fra staten for å tvinge fram en raskere utvikling er nå helt nødvendig.

Kritikken fra høyresiden og konservative kommentatorer vil helt sikkert komme om at denne formen for moderne planøkonomi ikke er veien å gå. Men tidshorisonten er en ny, skremmende faktor i den økonomiske modellen som man ikke kan se bort fra. Å gamble på at markedet modnes, er rett og slett uansvarlig. Særlig når staten har muskler og kapital å bruke.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.