Hadde kommunevalget vært et stortingsvalg, hadde de rødgrønne partiene fra Stoltenbergs regjeringstid fått et knapt flertall på Stortinget. Ap-leder Jonas Gahr Støre ville som Stoltenberg, ha dannet en regjering av Ap, Sp og SV.
Som valgvinner ville Sp fått økt sin innflytelse på bekostning av Ap som har gått tilbake ved valget. SV, som med 6 prosent i oppslutning står på stedet hvil i forhold til stortingsvalget i 2017, måtte nøye seg med mindre. Regjeringsforhandlingene ville blitt harde slik de også var i 2005. Vi er ikke i tvil om at de ville ha kommet i mål. Det er mer som forener, enn det er som skiller de tre partiene.
Til sammen ville de fem rødgrønne partiene Ap, SV, Sp, MDG og Rødt hatt om lag 100 representanter i Stortinget. Selv ikke i Einar Gerhardsen storhetstid på 1950-tallet hadde venstresiden så stor oppslutning som nå. Venstresiden har heller aldri har vært så oppsplittet.
For Ap er det selvfølgelig en dramatisk forskjell på det å være nummer en i «ettpartistaten» enn å være størst i «flerpartistaten». Det må Ap lære seg å leve med. Sp, SV, MDG og Rødt lever i alle fall godt med det.
Noen forsøker å gjøre det til et problem for det rødgrønne samarbeidet at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på valgnatta sa at Sp ønsker en regjering med utgangspunkt i Ap og Sp. Det var nøyaktig det samme han sa foran stortingsvalget i 2017.
Sp har som kjent en lang tradisjon for å holde fast på sine meninger. Ingen var likevel i tvil om at Vedum ville ha tatt plass i Støre-regjeringen sammen med Audun Lysbakken hvis de tre partiene hadde fått flertall. Ingen bør heller tvile på at det vil skje hvis de får flertall i 2021. Men det er antakelig klokt å si tydeligere fra om det når det nærmer seg stortingsvalget.
De fem rødgrønne partiene må holde sammen. De må rette skytset mot regjeringen og ikke mot hverandre. En Støre-regjering kan etter stortingsvalget trenge stemmene til MDG og Rødt for å få flertall. Det blir mye vanskelige for Støre å styre i mindretall hvis han i forkant har avvist samarbeid med MDG og Rødt. Ap har etter nederlaget i kommunevalget ikke råd til å være kresen i valg av samarbeidspartnere.