Rent vann i springen

Norge er velsignet med rent drikkevann, men dette kommer ikke av seg selv.

Det ble vi minnet om på forsommeren, da mange innbyggere i Askøy ble syke av bakterier som ikke skal være i drikkevann. Og mandag fikk de igjen beskjed om å koke vannet. I mellomtiden har vi hatt et kommunevalg hvor vann og kloakk knapt ble nevnt.

I en rapport fra interesseorganisasjonen til vannbransjen, Norsk Vann, kan vi lese at det er behov for å investere svimlende 280 milliarder kroner fram til 2040 for å fornye og forbedre vann- og avløpsanleggene rundt om i landet.

Over halvparten av dette investeringsbehovet er knyttet til vannforsyningen.

Mange steder er det gamle rør og renseanlegg som ikke er gode nok. I tillegg kommer forskrifter hvor myndighetene settes strengere krav til rensing, sikkerhet, beredskap og klima.

Det er kommunene som har ansvar for at vi får rent vann i springen og blir kvitt kloakken på forsvarlig vis. Vann og avløp finansieres ved at den enkelte husstand må betale gebyrer.

Dette skal skje etter selvkost, altså slik at kommunene verken skal tjene eller tape på denne virksomheten. Det innebærer dermed at økte kostnader vil føre til ditto økte gebyrer.

Norsk Vann anslår at det blir nødvendig å øke disse gebyrene med fire prosent utover vanlig prisstigning. Mange års unnfallenhet må nå tas igjen.

Ifølge Huseiernes Landsforbund må boligeiere flest belage seg på å måtte betale 30.000 kroner i gebyr for vann og avløp, altså det tredobbelte av dagens nivå.

Politikerne i landets kommuner er nå i ferd med å utforme budsjettene for 2020.

Det medfører forslag til for hvor mye gebyrene for vann, avløp og renovasjon skal øke. Samtidig vil politikerne legge føringer for nye investeringer på dette saksfeltet.

Ved neste korsvei må lokalpolitikerne så bli stilt til ansvar for det som er gjort eller ikke gjort.

Vann og avløp er som nevnt et kommunalt ansvar. Samtidig er det grense for hvor mye husstandene kan pålegges i økte gebyrer.

Derfor bør det bli politisk tema om ikke staten bør bidra mer økonomisk for å sikre en av våre viktigste fellesoppgaver.