Historiker Carl Emil Vogt, tilknyttet Holocaustsenteret, har i Nasjonalbiblioteket funnet bevis på at NS-leder og ministerpresident Vidkun Quisling visste om jødeutryddelsen i Europa. Det er godt å få det endelig og ugjendrivelig bevist.
Men dette funnet bringer lite nytt til torgs. Vi vil si det så sterkt som at det er selvfølgelig at Quisling visste hvilken skjebne som ventet de norske jødene som med makt ble sendt ut av landet høsten 1942. Selvfølgelig visste han om det industrielle massemordet som pågikk i nazistenes leirer i Tyskland og Polen. Dette har da også norske historikere gått ut fra som et faktum.
Quisling visste. Norske myndigheter i London visste, slik forfatter Marte Michelet påviste i sin bok «Hva visste hjemmefronten?». Alle myndighetspersoner involvert i den andre verdenskrigen visste. Rapportene var for mange og troverdige til at uvitenhet er en realistisk forklaring. Det sto i britiske aviser. Det ble rapportert på BBC.
De visste det i London, de visste det i Washington og de visste det i Moskva. Denne høsten kan vi markere et lite ærbart 75 års jubileum for russernes stans i framrykningen vestover. De lot tyskerne slå ned oppstanden i Warszawa i fred og ro mens Den røde arme så på. Dette utsatte kanskje også befrielsen av de tyske dødsleirene lenger vest.
Utryddelsen av jødene gjorde ikke noe sted et så voldsomt inntrykk at det påvirket krigsinnsatsen.
Den norske nazilederen ble etter krigen ikke dømt for å ha hatt en aktiv rolle i det stygge, norske kapittelet i historien om jødeforfølgelsene. Heller ikke han, må det legges til. Ingen nordmenn ble dømt for sin medvirkning. Forstander Ervin Kohn sier til Aftenposten at behandlingen av Quislings ansvar for holocaust «føyer seg inn i et mønster», der betydningen av mordet på jødene ble tatt lett på i det rettslige etterspillet. Han har et smertefullt poeng.