PR og politikk

Det økende samrøret representerer et forfall i politikken.

«Det er farlig for vår bevegelse, for partiet vårt, at folk har slike dobbeltroller». Sitatet tilhører Gjermund Gorset, som er leder i Trondheim AUF. I Adresseavisen tar Gorset, sammen med lederen av Trøndelag AUF, til orde for at Arbeiderpartiet skal innføre vedtekter som sier at folk som tar høye partiverv eller blir folkevalgt, ikke bør ha jobb i PR- eller lobbybransjen. Utspillet kommer etter at Jorid J. Nordmelan i forrige uke var til stede på Stortinget som vararepresentant i Ap-kollega Ingvild Kjerkols fravær. Til daglig har Nordmelan en annen jobb. Som rådgiver for First House.

Det er ikke noe nytt at politikere går mellom PR og politikk, de har gjort det i årevis. Stort sett har eks-politikere tatt med seg den politiske kapitalen de er gitt av velgerne, inn i PR-bransjen. Men vi ser flere eksempler på at folk også går den andre veien. Nordmelan skrev bare et nytt kapittel i dette samrøret mellom PR og politikk. Et annet ble skrevet da det i mars ble kjent at tidligere KrFU-leder Ida Lindtveit Røse hadde fått jobb i First House. Røse var også nominert til førsteplassen på KrF Vikens liste til fylkestingsvalget i høst. Dyre råd skal selges til de som kan betale med en hånd, politikk til velgerne med den andre.

Dobbeltrollen er «en fare for vår bevegelse», sier altså Gorset. Det er først og fremst en fare for norsk politikk. Det økende samrøret representerer et forfall i politikken. Det svekker tilliten til partiene og det politiske systemet når politikere tar med seg den politiske kapitalen inn i PR-bransjen. At AUF-erne i Trøndelag nå utfordrer dette i eget parti er likevel på sin plass. Ap, et parti med røtter i arbeiderbevegelsen, er et av de partiene som har hatt mest trafikk mellom PR og politikk.

Nordmelan selv svarer på kritikken med å si at det «i praksis også betyr yrkesforbud for advokater». Nei, det gjør det ikke. Det er et oppgjør med de tette bånd mellom politikk og butikk. Et etterlengtet oppgjør.