Fremskrittspartiet og SV har oppfordret til et pensjonsforlik som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sluttet seg til. Dermed blir regjeringen tvunget i kne til å endre på systemet for beregning av de årlige justeringene i pensjonene.
I mange år har det vært slik at pensjonistene har fått 0,75 prosent mindre i påslag enn den alminnelige lønnsveksten. Nå skal pensjonistene i stedet få gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. I praksis vil pensjonistene dermed bli sikret å gå i pluss så lenge lønnstakerne får mer å rutte med.
På grunn av lave lønnstillegg har pensjonistene gått i minus i fem av de siste seks årene. Senest i vår skjedde dette da regjeringen løftet pensjonene med skarve 1,2 prosent. Prisstigningen ble da anslått til 1,4 prosent, noe som innebærer at pensjonistene mister 0,2 prosent i kjøpekraft. Den jevne arbeidstaker fikk 1,7 prosent i lønnstillegg.
Invitten fra SV og Frp går også på at det skal lages en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå. Siktemålet er å komme opp på EUs fattigdomsgrense. Det kreves også at pensjonistenes organisasjoner igjen skal få forhandlingsrett i trygdeoppgjørene og at Pensjonistforbundet skal få plass i Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene. Det gjenstår å se om det kan bli flertall for også disse forslagene.
Den spesielle underreguleringen av pensjonene er et resultat av pensjonsreformen som tok til å gjelde fra 2011. I kjølvannet av reformen dukket så de merkelige 0,75 prosentene opp. Dette systemet ga god uttelling for pensjonistene i år med relativt høye lønnstillegg. Men nå har det over lang tid vært magre tillegg i lønnsoppgjørene, og i disse årene har pensjonistene kommet ekstra dårlig ut.
Det er på høy tid at politikerne justerer kartet etter et endret terreng. Utdaterte teknikaliteter må kastes over bord.