Politiet på Bogerud

Situasjonen på Bogerud viser at politiet virker å sitte langt ute på stolen, klare til å rykke.

17 politipatruljer og helikopter rykket denne uka ut mot ungdom på Borgerud i Oslo. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og justisministeren fulgte også opp politisk med tøff retorikk om respekt for autoriteter. Spørsmålet er om dette er rett sted å legge lista for politi og politikere i håndteringen av ungdom i Oslo. Vi er bekymret for at «knyttneve»-politiet erstatter forebygging og tilstedeværelse.

Thomas Pedersen, seksjonssjef i Barne- og ungdomstjenesten i bydel Østensjø, er kritisk til til politiets opptreden. Han hevder i Dagsavisen fredag at politiet bidro til en eskalering av situasjonen. «Ungdommen hadde en opplevelse av at politiet ikke var ute etter dialog», sier han.

Les saken her: Rykket ut med 17 politipatruljer: – Skremmende for de unge

Det er ennå ikke helt avklart hva som utløste den kraftfulle utrykningen. Ingen våpen skal være beslaglagt. Og tilbakemeldinger fra lokalmiljøet kan tyde på at små gnister av bekymring har skapt inntrykk av en langt mer dramatisk situasjon enn det i realiteten var. Når politiet da kommer med full tyngde, kan vi forstå at det virker provoserende hvis man selv er uskyldig. Men det skal heller ikke være sånn at man ikke lytter eller har respekt for politiet.

Situasjonen på Bogerud viser at politiet virker å sitte langt ute på stolen, klare til å rykke. Gjengproblematikken i Oslo er utfordrende og det er elementer blant ungdommen, særlig i de østlige bydelene, som er farlige. Når alarmen da går på hjemmebanen til såkalte Young Bloods, reagerer politiet raskt og med tyngde. Politet viste sin potens og beredskap, og det er isolert sett tillitsvekkende.

Det som er betenkelig, er at slike reaksjonsmønstre er egnet til å tvinge til seg respekt fra politiets side, men ikke til å bygge tillit til ungdommen på gata. Og det er tillit som må til skal storsamfunnet få kontroll på en urolig situasjon i hovedstaden. Vi håper og tror at situasjonen er til å lære av for alle parter, og at politi og politikere innser at ordensmakt redusert til en hardslående neve ikke er den type løsning man trenger. Byen og landet forøvrig trenger nærpoliti, som kjenner lokale forhold. Politireformen har ikke vært et skritt i riktig retning.