Øk fagforeningsfradraget

Nå har vi fått fakta på bordet som tilsier at det kan bli en mer fruktbar debatt.

Debatten om fradrag i skatten for kontingent til fagforening bør ta en ny vending. Økt fradrag fører nemlig til at flere organiserer seg. Det viser en studie som forskere ved Institutt for samfunnsforskning har gjennomført.

Forskerne har undersøkt perioden 2001 til 2012 hvor skattefradraget ble økt fra 900 til 3750 kroner. Effekten av denne økningen er ifølge forskerne at andelen organiserte i privat sektor ble fem prosentpoeng høyere enn den ellers ville ha vært. I offentlig sektor er det ingen påviselig effekt.

Den politiske debatten om fagforeningsfradraget har vært preget av mye synsing.

Nå har vi fått fakta på bordet som tilsier at det kan bli en mer fruktbar debatt. Samtidig er det krefter i Høyre som endelig innser verdien av dette fradraget. Henrik Asheim er blant dem. Han mener at Høyre bør programfeste at fradraget skal økes hvert år slik at det følger priser og lønninger oppover.

Fagforeningsfradraget har stått stille på 3850 kroner siden Erna Solberg ble statsminister i 2013. Dermed har fradraget reelt sett falt i verdi siden den gang. Fradraget skulle ha i dag ha vært på over 4400 kroner dersom det hadde vært hevet i takt med priser og lønninger.

Det hører med til historien at Ap gikk til valg på et løfte om å doble fagforeningsfradraget.

Andelen fagorganiserte har sunket til under 50 prosent og er bekymringsfullt lavt i store deler av privat sektor. Økt organisering, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, er en forutsetning for at den norske samfunnsmodellen skal virke. Problemet er at det har oppstått en ubalanse.

Arbeidsgivernes fradrag for sine kontingenter blir nemlig automatisk regulert i takt med økte lønninger. Arbeidstakernes fradrag har som nevnt tapt i verdi.

Derfor er det på høy tid å øke fagforeningsfradraget.

Det er nemlig et historisk faktum at et organisert arbeidsliv både fører til god produktivitet og en rimelig fordeling av verdiskapningen.