Skattefradraget for fagforeningskontingent har stått stille på 3850 kroner siden 2013 og er dermed blitt svekket i verdi. Fradraget skulle ha vært på 500 kroner mer hadde det fulgt prisstigningen.
Asheim mener nå Høyre bør programfeste at fagforeningsfradraget skal økes hvert år slik at det følger priser og lønninger.
Han er heller ikke fremmed for en reell økning i fradraget.
Begrunnelsen er suksessen i trepartssamarbeidet, altså samarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og staten. Høyre-politikeren er bekymret for fallende organisasjonsgrad i arbeidslivet, og derfor mener han at Høyre må diskutere økt fagforeningsfradrag.
Det hører med til historien at Ap har lovet en dobling.
Statsminister Erna Solberg hyller tid om annen det organiserte arbeidslivet i pene ordelag, men regjeringen trenerer aktiv handling når den blir presset.
I januar 2018 tvang opposisjonen, den gang medregnet KrF, mindretallsregjeringen til å komme med tiltak som kan øke organisasjonsgraden i arbeidslivet.
Men nå har Solberg flertall bak seg og sørger derfor, med KrFs hjelp, å parkere det gamle stortingsvedtaket.
Vi skal heller ikke glemme at regjeringen i den politiske plattformen «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Og vi må minne om Frp-leder Siv Jensens utskjelling av den norske modellen i sin landsmøtetale i 2013.
Innerst inne mener hun nok fortsatt at den norske modellen «står i veien for det norske folk». På den annen side gir Asheims utspill grunn til en viss optimisme.
Vi velger å tro at dette er et ektefølt engasjement, ikke bare taktisk fundert.
Økt organisering, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, er en forutsetning for at den norske modellen skal fungere. Arbeidsgivernes fradragsmulighet for sine kontingenter blir nemlig automatisk regulert i takt med økte lønninger.
Arbeidstakernes fradrag har derimot tapt i verdi. Derfor er det på høy tid å øke fagforeningsfradraget.